– Jeg er en type som lett blir engasjert
Anne Mette Bjørkavåg har en håndfull verv og stillinger i frivilligheten. Drivkraften er å være der for dem som trenger det.
Mennesker opplever sorg på forskjellige måter, og det finnes ingen fasit på hva som er riktig eller galt. Etter at Anne Mette mistet mannen og jobben på samme dag i januar for to og et halvt år siden, var det engasjementet for og fra døtrene og familien som holdt henne oppe.
– Da mannen min døde brått ken etter sorggrupper hvor jeg kunne dele og bearbeide sorgen. Slik ble jeg også engasjert i sorgarbeid for barn og unge. Det er virkelig noe jeg brenner for, og som bør løftes frem å få mer fokus.
Anne Mette er blant annet leder for Natteravnene, tidligere FAU-leder, foreldrekontakt og engasjert i Hjertefred.
– Hvorfor velger du å engasjere deg i så mye?
– Jeg er en type som blir lett engasjert, det har jeg alltid vært. I min ungdom husker jeg at vi gikk i protesttog da det skulle komme et ølutsalg der jeg vokste opp. Vi fikk gjennomslag, men så gikk det vel noen år før jeg kanskje angra litt på at jeg gjorde det, ler hun.
– Burde flere engasjert seg?
– Ja, jeg mener jo det, men det er kanskje fordi det kommer naturlig for meg. Det er ikke sikkert det er like naturlig for andre, for vi er alle forskjellige.
Natteravnene – Adressa hadde nylig en sak om Natteravnene hvor du er primus motor. Hvorfor er denne tjenesten så viktig?
– Natteravnene handler om å bry seg, se folk, møte folk og være der for dem. Jeg tenker at den beste forebyggingen vi kan gjøre er å se mennesker. Det handler om å være trygge og synlige voksne. Om det så bare og prater med oss i løpet av en kveld, så er det verdt innsatsen.
– Du ønsker å få med flere?
– Ja, foreløpig er vi ikke mange. Forhåpentlig kan vi få til et opplegg som gjør at det blir litt mer attraktivt å være med. Kanskje kan man få en billigere pizza hvis man er med i Natteravnene. Jeg vet ikke, men hvis det er noen i næringslivet som vil bidra, så er det bare å ta kontakt.
– Men hva gjør du når du ikke driver med frivillig arbeid?
– Jeg tenker ikke sånn på det, for det å bidra gir meg glede. Men jeg går litt turer i skog og mark og er sammen med døtrene mine.
Sommer i Grimstad
Det var litt tilfeldig at Bjørkavåg endte opp i Grimstad. Etter at hun og en venninne leide «byens kuleste leilighet» i sentrum sommeren 1993, valgte hun å bli værende.
– Det ene tok det andre, så da ble det sånn.
– Hvordan ser en perfekt fredagskveld ut?
– Det er litt vanskelig å svare på ... En perfekt fredagskveld var slik jeg hadde det før, sammen med Bjørn. Den biten savner jeg. Nå handler det om at jentene mine har det bra. Så lenge de har det bra, kan jeg legge beina på bordet og slappe Bjørkavåg er ikke redd for å prate om sorgen etter at mannen døde. For henne har det vært en nøkkel til å komme seg gjennom de tøffe årene. – Mange tier i hjel sorgen, men sorgen går i bølger, og det vil den alltid gjøre. Når noen, slik som Bjørn, dør brått, er det ikke noen som fanger det opp. Jeg hadde aldri klart meg så bra uten mine gode venner, som hele tiden har sett både meg og jentene mine.