Konsert med klarinett og klaver
«Grand Duo Concertane» er tittelen på et verk av den tyske komponisten Carl Maria von Weber, klarinettkomponisten fremfor noen. Dette verket fikk vi høre på Rådhuset onsdag kveld, i regi av Musikkens Venner.
også godt være tittelen på hele konserten. For det var en Grand Duo vi møtte, med Roger Arve Vigulf på klarinett og Geir Henning Braaten på klaver.
Men det kunne
er en nestor blant norske pianister, med en imponerende samling plateutgivelser og internasjonale turneer bak seg. På konserten fikk vi et inntrykk av at alt synes å være mulig for ham, samtidig som det ble servert med et uttrykk av opparbeidet musikalsk klokskap.
Geir Henning Braaten
har etablert seg som klarinettist både i Norge og i utlandet, foruten at han også komponerer. I det nevnte stykket av Weber fikk han vist
Roger Arve Vigulf
hele spennet av instrumentets muligheter, fra det flygende virtuose til det mest inderlige og følsomme uttrykk. Men konserten begynte med en franskmann, Camille Saint-Saëns, og hans sonate for klarinett og klaver.
bredden i instrumentets muligheter vist. Vigulf behersket også her hele spekteret, men mens de raske og virtuose delene først og fremst er imponerende, er det de mer stille, svake og inderlige partiene som griper og berører mest. Det fikk vi i en mer rendyrket form i Claude Debussys «Première rhapsodie», impresjonistisk og drømmende.
Her ble også
var knyttet størst spenning til, hos både utøvere og publikum, var nok intet mindre enn en virkelig urfremførelse, det er jo sjelden kost på våre kanter. Pianist Braaten hadde rett og slett bestilt et stykke for solo klaver av komponist Vigulf, og nå var altså verket klart for å møte sitt publikum.
Den programposten det
et verk i seg selv: «Des roses rouge d’un piano volent jusq’au lieu inconnu ...», men for dem som ikke kan fransk var ikke det så farlig, for komponisten påla oss ikke å tenke på røde roser som flyr ut av pianoet mot et ukjent sted.
Tittelen er nesten
stykket heller et bilde av en spinkel og ensom diskantmelodi som stadig ble jaget av et kobbel av un-
For undertegnede laget
derliggende og mørke stemmer, som kunne virke skremmende, fordi når vi trodde det var en harmoni, var det plutselig ikke det likevel, og når vi trodde det hele ledet til et tonalt hjem, gjorde det ikke det heller.
assosiasjon kunne kanskje gjøres nettopp i salen til
En helt lokal
byens kommunestyre, og gjerne med en visitt innom Ibsen, om hvor flerhodet og uskjønn «den kompakte majoritet» kan oppleves av enkeltstemmer som prøver sin frihet. Men lenger enn det bør det vel kanskje ikke trekkes.
Ekstranummeret var også
sig- nert komponist Vigulf, inspirert av hans egne hjemtrakter, med tittelen «Sunnmørsaften».
fin avslutning for en konserterende Grand Duo. Takk for besøket!
En melodisk og