– Foruroligende ensomhet blant unge i Grimstad
Selv om de fleste unge i Grimstad er fornøyd, forteller Ungdata-undersøkelsen om økt stress, dårlig selvbilde og plager som hodepine, nakke og leddsmerter. Folkevalgt Ailen Roaas (Ap) viser til at de unge ønsker en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.
Lesernes mening: Ungdata-undersøkelser beskriver at ungdom i Norge og i Grimstad stort sett har det veldig bra. Resultatene viser at det store flertall av de unge er godt fornøyd med foreldrene sine, trives på skolen, ønsker gode resultater og gjennomføre utdanning. De unge drikker og røyker lite.
Det er mye positive data å lese om våre unge. Veltilpassede unge er flott, men går noe tapt i all fornøydheten? Og hva med dem som ikke kjenner de har en naturlig plass i all vellykketheten og alt de skal lykkes med?
Ungdata rapporten viser til data vi skal vaere spesielt oppmerksomme på når det gjelder helse, og spesielt den psykiske helsen. Vi leser her om økning i opplevelse av stress, dårlig selvbilde, psykosomatiske plager som hodepine, nakke og leddsmerter. Og depressive plager, – spesielt hos jenter. Kanskje er det mørketall hos gutter. Saerlig utfordringer rundt depressivt stemningsleie og opplevelse av ensomhet er foruroligende.
Generelt er angst og depresjon de vanligste psykiske plager hos ungdom. Dette er grunn til å ta på største alvor.
Grimstad har også en urovekkende høy andel av unge uføre. Andel unge uføre har som hovedårsak at flere unge har psykiske lidelser. Nav oppgir at kanskje en av tre som i dag ender som ung ufør, ikke ville ha behøvd å bli det om de hadde fått hjelp tidlig nok. De etterlyser psykisk helsevern helt ned i tidlig barnealder.
Årsaker til psykiske lidelser er mange og sammensatte, og det er ikke slik at alle som i ung data undersøkelsen oppgir psykiske plager blir unge uføre. Det er forskjell på psykiske plager og psykiske lidelser. Likevel er det grunn til å rope varsku. At årsaker er sammensatte må også speiles i at våre tiltak blir mange og varierte
Vi må lytte til våre unge. Hvilke tanker har de selv? De unge etterlyser bl.a. en bedre og mer tilgjengelig skolehelsetjeneste og mer fokus på psykisk helse. Dahlske videregående skole har gjennom noen år hatt psykiatrisk sykepleier som en del av skolehelsetjenesten. Dette er organisert som et lavterskeltilbud ved at psykiatrisk sykepleier er til stede på skolen faste dager og er tilgjengelig for samtaler med elevene. Psykiske helsearbeidere oppleves som et godt forebyggende tiltak i skolen og vi vet at tidlig intervensjon er vesentlig i psykisk sykdom.
Disse spørsmålene er sendt som forespørsel til ordføreren:
Jeg er glad for et enstemmig kommunestyrevedtak fra juni i 2016 sier at det er ønskelig at psykisk helse blir en naturlig del av skolehelsetjenesten.
Hvordan organiseres dette kommunestyrevedtaket i praksis i skolene våre i dag?
Hvor mange psykiske helsearbeidere
har per i dag tid på våre barne- og ungdomsskoler og hvordan fungerer eventuelt dette?