Det er skrevet mye om det tyske militaeranlegget på Marivold under krigen. Her er en kort oppsummering.

første tyskerne gjorde etter at de var kommet til Grimstad i mai 1940, var å stasjonere en vaktpost på Rossekniben på Marivold.

De som har vaert der oppe, vet at det må vaere et av Grimstads beste utsiktssteder.

De tyske befestningene langs kysten var en del av den såkalte Atlanterhavsvollen, en festningslinje som gikk helt fra den fransk-spanske grensen til Nordishavet.

Disse anleggene fikk ens standard når det gjaldt for eksempel betongstyrke og bygg – men selvsagt tilpasset lokale forhold.

I Norge måtte anleggene mer sprenges inn i fjell og klipper, som på Marivold.

Batteri Grimstad 978

Arbeidet på Marivold-anlegget begynte så smått sommeren 1940, men først for alvor i mai 1941. Da hadde tyskerne rekvirert deler av eiendommen på Ytre Marivold som Selskapet for Grimstad Bys Vel eide. De betalte leie, ifølge en årsmelding.

Okkupantene tok også i bruk mye av Sjur Fuhrs eiendom og de hyttene som lå i området. De ble brukte til smie, verksted og forlegning for soldater. Det var ikke mye igjen av inventaret da hytteeierne kom tilbake.

Kystfortet ble først benevnt Batteri Grimstad 978, men endret betegnelse til HKB 32/379 i januar 1943. Det var underlagt Arendal.

Kystfortet var oppsatt med fire kanoner av typen K332, som egentlig var franske feltkanoner med en rekkevidde på 16 000 meter. Videre var der én 7,5 cm kanon.

På Marivold var der dessuten 15 større eller mindre minefelter, blant annet i Styggedal, skogen bak Postmannslaget, og nedenfor hovedporten. Til sammen skal der ha vaert 1066 landminer. Inkludert sjøminene var antallet 1600. Det lå 20 brakker innenfor befestningsområdet, de fleste av dem ble revet like etter krigen. Postmannslaget er, så vidt vites, den eneste som nå er igjen.

Men der finnes fremdeles grunnmurer, kanonstillinger og gjenmurte løpegraver, bunkere, fjellhaller og rester etter oppholdsrom for vaktsoldater.

Observasjonsposten på Rossekniben er nesten intakt, det samme er en bunker ned mot Rosseviga og to ammunisjonsbunkere i bakken opp fra Postmannslaget.

Kystfortet på Marivold var ved utgangen av 1942 bemannet med tre offiserer, 19 underoffiserer og 65 soldater. På det meste kan det ha vaert ca. 150 tyske soldater stasjonert på Marivold, pluss norske arbeidere.

De fire største kanonene på Marivold ble flyttet til Lillesand høsten 1944. Fra da av og frem til 8. mai 1945 var det kun få tyske soldater (vaktposter) på Marivold.