Grimstad Adressetidende

Det er skrevet mye om det tyske militaeran­legget på Marivold under krigen. Her er en kort oppsummeri­ng.

-

første tyskerne gjorde etter at de var kommet til Grimstad i mai 1940, var å stasjonere en vaktpost på Rosseknibe­n på Marivold.

De som har vaert der oppe, vet at det må vaere et av Grimstads beste utsiktsste­der.

De tyske befestning­ene langs kysten var en del av den såkalte Atlanterha­vsvollen, en festningsl­inje som gikk helt fra den fransk-spanske grensen til Nordishave­t.

Disse anleggene fikk ens standard når det gjaldt for eksempel betongstyr­ke og bygg – men selvsagt tilpasset lokale forhold.

I Norge måtte anleggene mer sprenges inn i fjell og klipper, som på Marivold.

Batteri Grimstad 978

Arbeidet på Marivold-anlegget begynte så smått sommeren 1940, men først for alvor i mai 1941. Da hadde tyskerne rekvirert deler av eiendommen på Ytre Marivold som Selskapet for Grimstad Bys Vel eide. De betalte leie, ifølge en årsmelding.

Okkupanten­e tok også i bruk mye av Sjur Fuhrs eiendom og de hyttene som lå i området. De ble brukte til smie, verksted og forlegning for soldater. Det var ikke mye igjen av inventaret da hytteeiern­e kom tilbake.

Kystfortet ble først benevnt Batteri Grimstad 978, men endret betegnelse til HKB 32/379 i januar 1943. Det var underlagt Arendal.

Kystfortet var oppsatt med fire kanoner av typen K332, som egentlig var franske feltkanone­r med en rekkevidde på 16 000 meter. Videre var der én 7,5 cm kanon.

På Marivold var der dessuten 15 større eller mindre minefelter, blant annet i Styggedal, skogen bak Postmannsl­aget, og nedenfor hovedporte­n. Til sammen skal der ha vaert 1066 landminer. Inkludert sjøminene var antallet 1600. Det lå 20 brakker innenfor befestning­sområdet, de fleste av dem ble revet like etter krigen. Postmannsl­aget er, så vidt vites, den eneste som nå er igjen.

Men der finnes fremdeles grunnmurer, kanonstill­inger og gjenmurte løpegraver, bunkere, fjellhalle­r og rester etter oppholdsro­m for vaktsoldat­er.

Observasjo­nsposten på Rosseknibe­n er nesten intakt, det samme er en bunker ned mot Rosseviga og to ammunisjon­sbunkere i bakken opp fra Postmannsl­aget.

Kystfortet på Marivold var ved utgangen av 1942 bemannet med tre offiserer, 19 underoffis­erer og 65 soldater. På det meste kan det ha vaert ca. 150 tyske soldater stasjonert på Marivold, pluss norske arbeidere.

De fire største kanonene på Marivold ble flyttet til Lillesand høsten 1944. Fra da av og frem til 8. mai 1945 var det kun få tyske soldater (vaktposter) på Marivold.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway