Anbefaler å jobbe hardt og gjøre norske ting
Ben Rafik fortalte at han opplevde et kulturkrasj i møte med det norske samfunnet.
Innvandrerrådet hadde mandag sitt første arrangement, en dialogkafé. Kveldens tema var: «Lykkes vi med integreringen i Grimstad?»
Innvandrerrådet teller sju medlemmer, og målet er å vaere et talerør for innvandrerbefolkningen, for å få fram spørsmål de har, samt vaere en brubygger mellom innvandrerbefolkningen og lokalbefolkningen.
Avhenger av den enkelte
– Hva er viktig for integreringen, spurte debattleder Neda Afshari Pour fra Batteriet Sør.
– Det ligger mye på den enkelte å vaere inkluderende. I Røde Kors har vi mange aktiviteter rundt integrering, sier Ivar Thune fra Røde Kors.
– Arbeid og deltakelse er viktig, men integrering handler også om en følelse, jeg skal føle meg integrert, først da er det en vellykket integrering, sier Tora Skippervold fra kvalifiseringstjenesten.
– Integrering er noe som står på oss alle sammen, vi må ha evnen til å se mennesket, det er den største utfordringen. Jeg er lei av å høre at politikerne skal fikse alt, det ligger på hver enkelt av oss. Vi må starte i det små, og snakke med hverandre. Vaer bevisst hver eneste gang du møter andre mennesker, sier Trond Erik Bognø (H).
– Vi må åpne opp og møtes. Jeg må få vaere meg selv, og ta det beste fra meg og ta det beste fra Norge, sier Issifou Koanda (SV).
Mye som kan gjøres
– Vi må ikke tenke «vi» og «dere», men «oss». Vi har kommet langt, og det er en positiv retning, men det er sikkert mye som kan gjøres, sier Lene Langemyr (Frp). i panelet hadde de flere tips til hvordan det kan bli lettere for innvandrere i jobbsammenheng: Enklere å konvertere utdanningen til Norge, og at arbeidsgivere leser CV, og ikke navnet,
– Og gi klare beskjeder, de må laere seg de norske kodene, sier Skippervold.
Suksesshistorier
Ben Rafik, Jaziar Radianti og Ahmad Alaasar var invitert for å fortelle om sine erfaringer med integreringen i Grimstad.
– Jeg opplevde på en kulturkrasj nesten med en gang jeg kom hit. Fortsatt er det jo noen som snakker engelsk til meg når jeg er på posten. Jeg svarer på norsk, men de fortsetter å snakke engelsk, sier Rafik.
Store utfordringer
Han møtte store utfordringer da han åpnet egen salong i 1996, som superlim i låsen og knuste vinduer. Men han opplevde også støtte i den tiden.
– På en dag fikk jeg 18 blomsterbuketter, det var fantastisk, sier Rafik. Han husker tilbake til da han kom til Grimstad. Han fant raskt ut hva han måtte gjøre for å klare seg.
– Jeg måtte laere norsk, finne en jobb. Da tjener du penger, kan kjøpe deg det du ønsker, og kanskje stifte familie, sier han.
Jaziar Radianti kom til Grimstad som enke, med to små barn, midt i en doktorgradsavhandling. Hun hadde liten tid til å laere språket, for jobbspråket hennes var engelsk.
– For meg har det vaert viktig å invitere folk hjem til meg, og gjøre norske ting. Og jobbe hardt, sier hun.
Ahmad Alaassar kom til Grimstad fra Palestina.
– Det var en utfordrende overgang, og jeg laerer fremdeles mye nytt om kultur og språk, sier han. Han er takknemlig for mulighetene han har fått.
– Og jeg tok de fleste mulighetene med tanke på jobb og utdanning. Jeg har jobbet i tralletjenesten på Ikea, og nå begynner jeg som doktorgradsstipendiat, sier han.