Faerre med i arbeidsstyrken
NAV-leder i Grimstad, Liv Flaten, kommenterer her arbeidsmarkedet i kommunen.
Lesernes mening: Arbeidsmarkedet i Grimstad. Kommunens ledighetstall må sees i lys av mange ulike faktorer.
På lederplass tar Grimstad Adressetidende opp viktige og interessante problemstillinger rundt arbeidsmarkedet.
Redaktøren viser til at ledighetstallene i kommunen er like høye nå som for ett år siden, til tross for et godt arbeidsmarked. Det er flere faktorer som kan belyse dette.
Gjennomstrømmingstallene viser sirkulasjonen blant de ledige; altså hvor mange som går tilbake til arbeid etter en periode som helt ledige, og nye personer som registrerer seg som ledige. Av de 327 helt ledige i Grimstad i mai 2017 er halvparten ikke lenger registrert hos NAV. 26 av dem er nå registrert som delvis ledige, 20 er registrert med nedsatt arbeidsevne, 26 er i tiltak i regi av NAV (for eksempel arbeidspraksis, AMO-kurs og lønnstilskudd). I tillegg er noen registrert i andre grupper. 89 er fremdeles registrert som helt ledige arbeidssøkere.
Faerre sysselsatte. Vi vet at Grimstads befolkning øker og at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen. Samtidig øker ikke antall sysselsatte i like stor grad. Grunnen er at flere ikke er aktuelle for arbeid, eller ikke ønsker arbeid.
Noen er under arbeidsavklaring, har nedsatt arbeidsevne eller mottar uføretrygd.
Summen av de som jobber og de som er arbeidsledige kalles arbeidsstyrken. Det er de som tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Før finanskrisen i 2008 var 70 prosent av befolkningen i Aust-Agder med i arbeidsstyrken, i 2017 var denne andelen falt til 63 prosent.
En del av dem som mistet jobben i oljeindustrien fikk problemer med å komme tilbake i arbeid, saerlig eldre arbeidstakere over 50 år. Denne gruppen har høy risiko for å bli langtidsledige. Det er en påminnelse om at vi som arbeidstakere hele tiden bør tilegne oss ny kompetanse så vi blir attraktive i fremtidens skiftende arbeidsmarked.
Ungdom. Over hele landet er det vanskelig for stadig flere unge (saerlig menn) å komme inn i arbeidslivet. Manglede utdanning og sammensatte utfordringer er noen av årsakene til det. NAV skal prioritere disse ungdommene spesielt. Det gjør NAV Aust-Agder gjennom utvidet oppfølging, tilpassede tjenester og tett samarbeid med lokalt naeringsliv og andre samarbeidspartnere. Vi håper at et godt arbeidsmarked, som vi har nå, kan åpne flere dører for at unge får prøve seg i arbeidslivet.
Tiltak som virker. NAV registrerer arbeidsledige i to grupper. Arbeidsledigheten som Grimstad Adressetidende referer til omfatter de som er registrert som helt ledige (2,4 prosent i fylket). Bruttoledigheten inkluderer også personer som er i arbeidsmarkedstiltak, og er på 3,3 prosent i Aust-Agder.
Skal NAV hjelpe flere ut i arbeid, må vi skreddersy tiltak som møter arbeidsgivernes behov. Et lokalt eksempel er vårt servicekurs for hotell- og restaurantbransjen. Bransjen sliter med å få tak i nok arbeidskraft til sommersesongen, og for tredje år på rad har vi tilbudt arbeidssøkere kurs som kvalifiserer dem til arbeid som servitører og kjøkkenassistenter. Det faglige innholdet er utviklet sammen med arbeidsgiverne, og er forankret i laereplanen for videregående skole. Vi vet at kursdeltagere har gått fra sommerjobber til fast arbeid og laerlingetrakter og fra servitørrolle til hovmesterjobb.
Servicekurset er et eksempel på hvordan NAV og naeringsliv kan skape muligheter sammen. Når Anniken Hauglie starter inkluderingsdugnad senere denne måneden utfordrer hun flere arbeidsgivere til å gjøre det samme. Vi håper at også naeringslivet i Grimstad blir med på dugnaden.