Lederutfordring: Plagsomme varslere
Petter Gottschalk skriver her om hvordan varslere oppfattes av ledelsen. «Dersom lederen ikke lykkes med å få varsleren til å fungere i organisasjonen, er det ikke varsleren som bør ut, men lederen», skriver han.
Lesernes mening: Styrelederen i Stiftelsen Betanien syntes varslerne var plagsomme. De hadde varslet om presten som var administrerende direktør. Presten ble dømt til flere år i fengsel for underslag i stiftelsen. Varslerne fortsatte å engasjere seg og mente seg berettiget til å ha en viktig rolle i hvordan stiftelsen skulle drives i fremtiden som en konsekvens av den avslørte økonomiske kriminaliteten. Det var styrelederen ikke enig i.
Det finnes mange eksempler der varslere blir oppfattet som plagsomme etter at varselet er mottatt og anerkjent. De to varslerne i Grimstad kommune fortsatte sitt engasjement i helsekjøpsaken, der det var mistanke om økonomisk utroskap og korrupsjon ved brudd på loven om offentlige anskaffelser. Den ene varsleren ble kåret til «årets modigste» i Kommunal Rapport, mens den andre ble sagt opp av rådmannen. Begge hadde og har et sterkt engasjement for å avsløre misligheter i kommunen.
En varsler er en person som legger merke til noe kritikkverdig og som sier ifra på en forsvarlig måte til noen som kan gjøre noe med forholdet. Man er ikke varsler dersom man selv er rammet av forholdet.
En varsler er beskyttet mot gjengjeldelse. Dét er en stor lederutfordring. For hva gjør du dersom ikke varsleren lenger gjør jobben sin? Hva gjør du dersom varsleren plager deg med utidig innblanding i ledelsens oppfølging – eller manglende oppfølging – av varselet? Alt du foretar deg mot varsleren vil bli oppfattet som gjengjeldelse.
En varsler kan lett bli oppfattet som fredet – i hvert fall i første omgang. En nyslått varsler blir skjermet for organisasjonsendringer og vanskelige medarbeidersamtaler. En nyslått varsler kan si og gjøre det han eller hun vil, fordi enhver inngripen vil bli tolket som en gjengjeldelse mot varsleren.
Men etter en stund kan varsleren bli oppfattet som et problem. Dette skyldes ikke minst ledelsesforsømmelsen i første fase. Lederutfordringen i første fase handler om ikke å frede varsleren, men om å inkludere og involvere vedkommende. Varsleren har et sterkt ønske om å bli lyttet til. Lederen bør lytte til varsleren, selv om det kan vaere tidkrevende, og selv om varsleren kan fremføre både saklige og usaklige argumenter – og til og med helt urimelige beskyldninger mot andre ansatte. Lederen bør la det passere, men samtidig markere at det er lederen som har makt og myndighet, ikke varsleren.
Varsleren kan begynne å forsømme sin daglige jobb i sin iver etter å forfølge sitt eget varsel. Dette bør lederen ta tak i så fort som mulig. Kanskje er løsningen at varsleren får nye arbeidsoppgaver, som vedkommende selv kan vaere interessert i. Kanskje kan permisjon for etterutdanning vaere aktuelt, for arbeidsgivers regning. Kanskje finnes det andre løsninger som begge parter kan bli enige om. Det vil ikke vaere god nok ledelse bare å be varsleren gå tilbake å gjøre jobben sin slik den ble gjort før varselet.
Noen ledere abdiserer i møtet med plagsomme varslere. Et typisk eksempel er setterådmann, der rådmannen som daglig leder i kommunen har overlatt oppgaven til en utenforstående. Et annet eksempel er såkalt faktaundersøkelse, der lederen engasjerer eksterne konsulenter til å trekke konklusjoner om varsleren som lederen ønsker seg. Et tredje eksempel er bruk av advokater, slik at varsleren blir et arbeidsrettslig tema.
Dyktig ledelse handler om å håndtere vanskelige situasjoner og utfordrende medarbeidere, ikke unngå dem. Varsleren kan vaere ustabil, opprørt og aggressiv. Det kan virke provoserende. Men det er en situasjon i virksomheten som har utløst varslerens engasjement, og den situasjonen er ledelsen ansvarlig for. Derfor er det også ledelsens ansvar å få varsleren til å fungere igjen i virksomheten.
Dersom lederen ikke lykkes med å få varsleren til å fungere i organisasjonen, er det ikke varsleren som bør ut, men lederen. Styrelederen i Stiftelsen Betanien trakk seg.