Gsskip i Strandfjorden
mellom dem over fjorden. Det som er spennende, er at det er Strandfjorden.
Tok kontakt
Åsen har reist til Stockholm der han fikk kontakt med folk fra Vasamuseet.
– Jeg fikk en veldig god dialog med en marinarkeolog som holder på å lede utgravingen på Skeppsholmen i Stockholm. Han var kjempepositiv til å innlede et forskningssamarbeid mellom Norge og Sverige, forteller han, og legger til at svenskene er kommet så langt at de har undersøkt grunnen etter at de fant og hevet Vasaskipet på 60-tallet.
– De er blitt noen av de beste i verden til å kartlegge behovene og hva som måtte til for å bygge så store orlogsskip.
Samarbeidet kommer til å forsette fremover, og det er også snakk om å trekke inn danske forskere fra høsten av. Målet er å finne ut hva som var felles for de nordiske landene når det gjelder verft på 1500- og 1600-tallet.
En mal
Åsen mener dette blir viktig rent historisk.
– Vi har nok vaert litt for sleivhendte. Det må finnes et visst grunnlag som må samstemme for at vi kan hevde noe, sier han og fortsetter:
– En feil som ofte skjer, er hvis en historiker for lenge siden hevder at et sted ble brukt til skipsproduksjon, og dette så adopteres av neste historiker som igjen viderefører den så det til slutt står som en sannhet.
Ifølge Åsen lager de nå en mal som i fremtiden vil kunne brukes i undervisning og forskning for å finne ut sannsynligheten for at et sted har vaert brukt til den type skipsproduksjon.
For tiden har de så vidt begynt å pusle med utgraving av fire lokaliteter i Strandfjorden. – Vi tar det vi finner i jorda med til Stockholm. Der har de noen av verdens beste på datering og typologi, og vi kan få bekreftet riktigheten av det vi tror fra Strandfjorden. Deretter peker vi fra norsk og svensk side på hva som er likt, sier Åsen om fremgangen.