«Hamsunhuset». Den betegnelsen bør ikke videreføres eller feste seg
Knut Brautaset skriver at Knut Hamsun aldri har hatt tilhold eller arbeidet i Storgaten 44, byens første murhus. Derfor blir det feil å kalle bygget for Hamsunhuset, mener han.
Lesernes mening: Huset med adresse Storgaten 44 har i årets program for Ibsen- og Hamsundagene uventet fått navnet Hamsunhuset. Den betegnelsen bør ikke videreføres eller feste seg. Det strider rett og slett mot byens historie.
Grimstads Sparebank ble opprettet i 1841 og leide først lokaler i Storgaten 28 (det opprinnelig bygget til Dahlske skole). Banken ønsket egne lokaler og ikke minst brannsikre lokaler. Bankens nybygg – Grimstads første murhus – ble tatt i bruk 1. november 1865. Det ble gitt brann-nummer 219 i Storgaten (nå Storgaten 44).
Grimstad by ble også delaktig i bygget og fikk lokaler i 2. etasje med «Bytingsalen» og «Lillesalen». I tillegg var der en liten leilighet for husets pedell. Maleog dekorasjonsarbeidene ble utført av malermester Lauritz Hansen (1824-1895). Man kan fremdeles se fru Justitia og dekorasjonene øverst på veggene i Bytingsalen. Salen ble også benyttet til møter i lag og foreninger samt øvingslokale for sangkor og musikkorps. Sand herredsrett benyttet Bytingsalen som rettslokale.
Grimstads Sparebank flyttet
i april 1969 inn i bankbygget ved Dyviks plass (Storgaten 10) og banken ble senere en del av Sparebanken Sør.
Storgaten 44 har således huset byens sparebank i 103 år! På eldre bykart er bygningen angitt som «Sparebanken». Møtene i bystyret eller bytinget ble holdt i Bytingsalen i 113 år!
Bystyret holdt først sine møter i den opprinnelige Dahlske skole, men fra 1865 og til Rådhuset ble ferdig i desember 1979, ble møtene avholdt i Sparebankens andre etasje.
I de senere år har Grimstad bibliotek holdt til i Storgaten 44 før man flyttet til nybygget ved Byhaven.
Når det gjelder Knut Hamsun, var han kunde i Grimstads Sparebank. Tre rettsaker som berørte Hamsun-familien ble avholdt i Bytingsalen: Den famøse saken om retten til navnet Nørholm i 1933, straffesaken mot Marie Hamsun i 1946 og erstatningssaken mot Knut Hamsun i 1947. Knut Hamsun bodde på Nørholm i den gang Eide kommune og har aldri hatt tilhold eller arbeidet i Storgaten 44. Dette i motsetning til Henrik Ibsen som hadde sitt hjem og arbeidsted i tre år i Madam Geelmuydens hus – nå «Ibsenhuset» i Henrik Ibsens gate 14.
Jeg støtter at vi bør få et museum for Knut Hamsun i Storgaten 44. Da kan det på huset vaere et skilt som sier «Hamsunmuseet», og huset selv kan f.eks. hete «Sparebanken».
Det er nå felleskapet som eier Storgaten 44 og skal huset formelt navngis bør det skje som en politisk beslutning av de vi har valgt til å styre kommunen.
For øvrig var det i år en flott opplevelse å få høre den nyskrevne Hamsun-monologen av to Grimstad-kvinner - oppført nettopp der Hamsun ble stilt for retten. Man greide å få frem kontrasten mellom de vidunderlige linjer han har skrevet og det forkvaklede politiske synet han representerte. Denne monologen kan utvides; Carl von Ossietzky ble nevnt. Det er merkverdig at Hamsun som var helt avhengig av ytringsfriheten i skrift og tale ikke så at denne retten ikke må vaere eksklusiv.