Kjøper ikke forklaringen

Karl Meidel Johansen slår seg ikke til ro med rådmannens svar om faktaundersøkelser.

Lesenres mening: Teori og praksis.

Jeg setter pris på at Tone Marie Nybø Solheim med sitt siste innlegg angående helseinnkjøpssaken har gitt meg anledning til å gi mitt syn på den måten hun utfører jobben sin på. Det er flere som har påpekt feil og mangler ved hennes utførelse av jobben som rådmann i Grimstad uten at hun har brydd seg med å svare. Endelig har hun kommet på banen.

Det som gjennomgående karakteriserer henne er mangelen på samsvar mellom teori og praksis. Hun ikler seg teoretiske betraktninger om hvordan ting skal utføres og hopper elegant over teorien når hun selv går til praksis.

Hun gav for en tid tilbake en lang utgreiing om hvordan faktaundersøkelser skulle gjennomføres, og det hørtes betryggende ut. Når hun selv igangsetter gaktaundersøkelser, for eksempel den som ble gjennomført for Ragnar Holviks del, så er gjennomføringen av undersøkelsen ganske så fjernt fra teorien. Holvik fikk meg bekjent ikke anledning til å forholde seg til den informasjonen som var innhentet angående ham fra hans kolleger (kontradiksjon) før saken ble presentert for kommunestyret. Det ble heller ikke utarbeidet et mandat i samarbeid med ham og hans advokat, og på forespørsel fra Holvik om å få se faktaundersøkelsen, fikk han beskjed om at det var saksfremstillingen fra advokat Winters som dannet grunnlag for undersøkelsen. Det hører med til historien at det var rådmannen selv som sommeren 2017 engasjert advokat Winters til arbeidet med faktaundersøkelsen. Rådmannen og Winters kommer begge fra samme arbeidsplass på KS- huset i Vika, Oslo. Blir det habil, uavhengig og rettferdig undersøkelse av slikt?

Og, hva skal vi egentlig med faktaundersøkelser? Det er nesten så en må spørre seg selv hvordan vi i all verden greide oss uten dem tidligere? Min kone har jobbet som leder i mange år, og hun greide seg godt uten faktaundersøkelser. Selv har jeg vaert i arbeid i mange og tredve år og hadde aldri hørt om faktaundersøkelser. Ikke før Tone Marie Nybø Solheim innførte dem i Grimstad.

Hva skal vi med dem? Rådmannen leier inn og betaler et firma dyrt for å gjennomføre undersøkelsene. Til den kommende faktaundersøkelsen av vergen Ellen Hauge har hun leid inn et to-mannsfirma Tinia. Hva slags bakgrunn har de to som nå skal utføre denne undersøkelsen. Hvor har de sin utdannelse fra? Hvor lang praksis har de med faktaundersøkelser? Hva har resultatet vaert av deres tidligere gjennomførte faktaundersøkelser? Hvorfor er de så mye bedre til å løse konflikter enn personalansvarlig i de ulike avdelingene med støtte av fagforeningen?

Dersom det oppstår konflikter på arbeidsplassen, er vel målet å løse dem på en positiv måte? Ser en på resultatet av de faktaundersøkelsene som er gjennomført av rådmannen så langt, i alt seks stykker, er alle løst med oppsigelse eller overføring til annet arbeid. Ingen av de impliserte ansatte er fornøyd med den behandlingen de har fått. Er det slik en ønsker å løse arbeidskonflikter i Grimstad kommune?

Rådmannen gjennomfører disse undersøkelsene uten kommunestyrets godkjenning og uten vedtatte retningslinjer. Det står ingenting i kommunestyrets vedtatte retningslinjer for behandling av varsler at varslere risikerer å bli utsatt for faktaundersøkelser. Snarere tvert imot står det i disse retningslinjene, og i arbeidsmiljøloven, at varslere skal bli godt ivaretatt og ikke oppleve gjengjeldelser.

Jeg tror fremdeles ikke på faktaundersøkelser, og jeg tror fremdeles at gode ledere ordner opp i problemer på jobben uten innblanding av betalt hjelp utenfra, saerlig av firma som Tinia. Jeg tror heller ikke på rådmann Tone Marie Nybø Solheim når hun sier seg enig i min mening om hvordan man skaper et godt arbeidsmiljø :”jeg tror på å arbeide for å skape åpenhet, tillit og ikke minst trygghet, åpne linjer og dører, samarbeid på tvers og rom for uenighet”.

Jeg tror ikke at hun lever etter disse rettesnorene for jeg har sett hvordan hun har forholdt seg til varslerne Holvik og Moen. Dessuten har jeg, og heldigvis flere med meg, sett hvordan hun på høyst ureglementert, noen ville si ulovlig, vis, har opprettet en styringsgruppe uten saksfremlegg, informasjon til politikerne eller protokollert vedtak. Likevel tok hun seg den frihet å hevde overfor advokaten til Ellen Hauge at vedtaket var politisk fundert.