Ordføreren: – Det går en grense!
Ordfører Kjetil Glimsdal avviser at kommunestyret er blitt forledet, og undrer seg over hvilken rolle lokalavisene inntar.
Lesernes mening: Jeg
mener jeg er en ganske tålmodig og sindig person som ikke har for vane å bruke store bokstaver. Men er det på tide å si fra at det går en grense.
Det blir påstått
at jeg skal ha forledet kommunestyret i Grimstad da vi behandlet erstatningskravet fra Ragnar Holvik i kommunestyremøtet 11.12.17. Jeg skal visstnok ha gitt inntrykk av at det var gjennomført en faktaundersøkelse etter prof. Ståle Einarsens metode. Da skulle det, ut fra det som blir påstått, foreligge en rapport som ikke var med blant sakspapirene til kommunestyret.
Jeg har tatt
meg tid til å se gjennom WebTV sendingen fra møtet 11.12.17. Den ligger på Grimstad kommunes hjemmeside. Der finner jeg interessante innlegg om setterådmannens arbeid og om det er gitt mulighet for kontradiksjon. Men ordet faktaundersøkelse blir ikke nevnt en eneste gang, så langt jeg har klart å høre. Så det må eventuelt vaere i en annen sammenheng jeg skal ha «forledet» kommunestyret.
Selvfølgelig har setterådmann
Tron Bamrud sørget for at all dokumentasjon som ble utarbeidet i forbindelse med undersøkelsene han og Geir Winters fra KS Advokatene gjennomførte, fulgte med saken da den skulle behandles. Det var aldri stilt noe krav om at det skulle brukes en spesiell metode da begrunnelsene for Holviks påstander om mobbing, trakassering og gjengjeldelse skulle undersøkes. Men forsvarlig saksbehandling var – og er – et selvinnlysende krav.
Det var nødvendig
for setterådmannen å gjennomføre en undersøkelse av de faktiske forhold som lå til grunn for påstandene til Holvik. Dette ble gjort og resultatet presentert i sakspirene til kommunestyremøtene 30.10.17 og 11.12.17. Til sammen utgjorde sakspapirene med vedlegg naermere 300 sider. Da erstatningskravet ble behandlet i desember uttrykte ikke kommunestyret misnøye med sakspapirene, med metoden som var brukt, eller at det skulle mangle en rapport fra en faktaundersøkelse (etter Ståle Einarsens metode).
Det er derfor
ganske spesielt at jeg i kommunestyremøtet 3.9.18, nesten ni måneder senere, blir spurt av Arnt Gunnar Tønnesen (V) om det er holdt tilbake en rapport etter gjennomført faktaundersøkelse av begrunnelsen for Holviks påstander. Jeg svarer at noen rapport er ikke holdt tilbake, resultatet av de gjennomførte undersøkelsene har setterådmannen sørget for å legge fram for kommunestyret. Så konkluderer Tønnesen med at det ikke er gjennomført noen faktaundersøkelse, og jeg repliserer med ordspillet: Ikke en Faktaundersøkelse (med stor F – stramt etter Ståle Einarsens beskrivelse), men en undersøkelse av fakta.
Det burde vaere
unødvendig å presisere, men for sikkerhets skyld: ordet faktaundersøkelse er ikke forbeholdt Ståle Einarsen, eller en bestemt metode. Og hvis Tønnesen hadde tatt seg tid til å se gjennom sine egne innlegg i møtet 11.12.17, så tror jeg ikke han ville sette det nødvendig å komme med forespørselen i septembermøtet i år om hvorvidt det var gjennomført faktaundersøkelse.
I lengre tid
har flere av varslernes støttespillere på ulikt vis forsøkt å devaluere faktaundersøkelse slik Ståle Einarsen framstiller den. Men dette er blitt snudd på hodet. Nå virker det plutselig som at det kun er undersøkelse av begrunnelser og fakta etter Ståle Einarsens metode som er troverdig. Ganske interessant! Det gledelige er at det i alle fall er en bred anerkjennelse av den metoden og opplaeringen som ansatte og ledere i Grimstad kommune nå får.
I lørdagens lederartikkel
i Grimstad Adressetidende 8.9.18, så velger lederskribenten å kalle mitt ordspill for «ordkløyveri på høyt nivå». Og fortsetter med en rekke negativt ladede karakteristikker og beskylder, blant annet meg, for lavt presisjonsnivå. Av hensyn til redaktørens eget presisjonsnivå, vil jeg anbefale han å se gjennom kommunestyrets behandling av saken 11.12.17. Lederskribenten er selvfølgelig fri til å skrive som han gjør, og velge sin vinkling. Men jeg kan lett tenke meg en rekke andre mulige vinklinger og spørsmålsstillinger i dette sakskomplekset som ville vaert minst like journalistisk interessante og opplysende for leserne. Det kunne til og med vaert med på å øke lesernes tillit til Adressetidende.
Fredagens lederartikkel
i Agderposten 7.9.18 var tettpakket av unyanserte, tendensiøse uttrykk. Jeg skal ikke gå inn på alt som her blir satt fram av påstander, og de retoriske metoder som blir brukt. Men det går over grensen når resultatet av undersøkelsen som setterådmann Bamrud og advokat Winters gjennomførte, blir karakterisert som «en subjektiv saksfremstilling».
Og så skal
altså jeg ha klart å forlede hele kommunestyret til å tro at denne «subjektive saksfremstillingen» var en troverdig faktaundersøkelse. Det er nesten så en kan bli rørt av å bli tillagt en slik enorm påvirkningskraft. Men jeg har større tiltro til kommunestyrets medlemmer i Grimstad, enn det Agderposten tydeligvis har. Medlemmene i vårt kommunestyre har en stor evne til selvstendig og kritisk lesning.
Selv fastslår samme
lederskribenten ganske enkelt at varsleren «opplevde både mobbing og trakassering». Jeg vet ikke hvilken faktaundersøkelse han bygger denne påstanden på. Men jeg finner det overveiende sannsynlig at den er betydelig mer subjektiv enn saksfremstillingen kommunestyret fikk til sitt møte. Agderposten er ganske tydelig på at de velger å stå på varslernes side i sakene som har pågått i Grimstad de siste par årene. Det har avisen sannsynligvis mer eller mindre åpenbare og gode grunner til. Min oppfatning er at også Agderposten har et stykke å gå på nyansenes vei for å fremstå mer troverdig for leserne.
Redaktørene i Grimstad
Adressetidende og Agderposten, og flere andre, har med rette påpekt behovet for å styrke tilliten mellom innbyggerne i Grimstad og kommunestyret, politisk ledelse og kommunens administrasjon. Det er et krevende arbeid som ikke en person kan klare alene. Jeg må bare konstatere at så langt har det vaert lite drahjelp å få i dette arbeidet fra lokalavisene. Men som ukuelig optimist, har jeg fortsatt et håp om en mer nyansert, og fortsatt kritisk, lokalpresse.