– Hvem stiller seg over alle andre?
Inger-Grethe Flatner Baehr mener Steinar Johansens «harselering med dem som stiller spørsmål til kommunen når noe skurrer, er både ufortjent og misforstått».
Lesernes mening: Vi opererer gjerne med ordet «fakta» om noe som vi oppfatter som ubestridt sant, men det er som oftest mer enn én måte å tolke begivenheter og hendelser på.
Når det kommer frem at det i Grimstad kommune er blitt begått flere feil (tilsynelatende «fakta»), og som har fått ganske katastrofale følger for de to varslerne, så synes det å vaere helt legitimt å forsøke å rydde opp i dette, og å forsøke å komme frem til noe som er så naer «sannheten» som mulig. Det siste blir enda mer påkrevet når en får divergerende versjoner av hva som har funnet sted.
Jeg beundrer de som har stått på for å få svar og forklaringer når den kommunale ledelsen selv har virket delvis uvillig eller unnvikende til å gi oppklarende informasjon.
Når så Steinar Johansen spør i Grimstad Adressetidende den 6. september 2018 hvem det er «som stiller seg over alle andre», blir jeg sittende helt hoderystende. Så vidt jeg forstår, er det ingen som har stilt seg «over alle andre, over lover, over demokratiske regler, over ordfører, over rådmann».
For at et demokratisk samfunn skal kunne fungere som det er ment som, er det ønskelig, og gjerne nødvendig, at samfunnets borgere følger med i hva som skjer, og at de forsøker å sette søkelyset på det som oppfattes som galt og udemokratisk.
Jeg er ikke med i den «klikken», som Johansen refererer til, som tror at de har «både personalkompetanse og juridisk kompetanse», men jeg mener at Johansens harselering med dem som stiller spørsmål til kommunen når noe skurrer, er både ufortjent og misforstått.
Ennå finnes det flere ubesvarte spørsmål, og på toppen av det hele dukker det nå opp nye opplysninger som viser at kommunen har ført kommunestyret bak lyset når det gjelder faktaundersøkelse (som ikke er «faktaundersøkelse», men undersøkelse av «fakta», og at den det gjelder ikke har fått uttale seg ..... ).
Uten at jeg vet på langt naer alt om hva som har skjedd, stiller jeg meg allikevel undrende til at den ene varsleren har måttet flytte ut av rådhuset, og den andre er oppsagt. Jeg er glad for at vi har folk som Karl Meidel Johansen (pluss Arnt Gunnar Tønnesen, Anne Mo Grimdalen, Odd Bjørn Ness og andre) som stiller spørsmål, og vi kan i hvert fall leve i det håp om at vi etter hvert kan komme naermere «sannheten», og at feilene ikke blir gjentatt. Vi må bry oss, det er nødvendig.