75 på tur til husmannsplass
Tunet på Birkedal på gården til Lars Torp fyltes opp av turglade mennesker. Det skjedde i regi av Byselskapet og Landvik historielag.
I solskinnet møtte det fram mellom 70 og 80 turdeltakere i slutten av august.
Fra Kollandsvannet renner Savbekken ned mot gården, og som navnet sier var det her sagbruk drevet av vannkraft.
Fram til utpå 1920-tallet. Nabo Jon Lunden orienterer, og han kan opplyse at det også var 4-5 kverner i drift langs bekken. Dermed hadde omtrent hvert bruk på Birkedal sin egen kvern.
Kulturminne
Kverner var det mange av i vassdraga rundt om i Landvik, som ellers i landet. Sagbruk var det også en del av.
Men det spesielle kulturminnet ved Savbekken er en rusten Pelton-turbin i restene av et kraftverk! Vannet ble ført ned i et «tretut» de 70-80 metrene og en del høydemetre fra Kollandsvannet, og produserte anslagsvis 5-6 KW fra 1918.
I tillegg til å skaffe lys i lampene på birkedalsgårdene, eksporterte de også strøm til gårdene på Igland. Både på Birkedal og på gården til Per Igland skaffa de seg treskeverk, og Torleif Håland mener at treskeverket krevde ca 3 KW. Dermed måtte de sende beskjed rundt i bygda om å slå av anna strøm når treskeverket skulle starte opp.
Sagmester
Lars Torp forteller at i Ånon Birkedals tid ble saga i bekken erstatta med en sag i andre etasje i garasjen, som fortsatt står der.
Ånon skar blant annet åreemner her, og Tormod Lunden som om somrene bodde hos tanta i nabohuset, høvla og gjorde årene ferdige. Tormod fortalte i sin tid at Ånon var veldig flink sagmester, slik at det var ganske enkelt å gjøre ferdig Ånons «halvfabrikata». Men denne sag krevde minst like mye strøm som et treskeverk, og dermed var det samme spetakkelet med å skru av strøm når saga skulle starte opp.
Husmannsplassen Kolland
Målet for dagen er husmannsplassen Kolland, et par km gåtur innover langs Kollandsvannet. Plassen, som opprinnelig hørte til Birkedal, ble rydda i 1670-åra.
Vi ser rydningsrøyser, stein som er fjerna fra jordene og kasta i haug og rester etter husmurer. Skogen vokser nå i tomta som ellers i området, men den er uvanlig frodig her og vitner om gode vekstforhold. Og Kristian Hørte kan fortelle at dette var en relativt rik plass til husmannsplass å vaere, f. eks. hadde de i en periode tre kyr. Men plassfolket her som ellers opplevde nok strevsomme og harde tider, aleine her ute i villmarka. «De gode gamle dager» får et nyansert innhold på en slik dag.