Slik kan holmen bli
En utbygging av Torskeholmen må bli noe mer enn et boligområde for dem som har råd til å bo der, slår byplanlegger Lin Skaufel fast.
➤ I dagens avis kan du se det første av fire forskjellige forslag for hvordan Torskeholmen kan bygges ut. Området bør ikke bli et rent boligstrøk for rikfolk, men gi noe tilbake til byen, mener lederen for utvalget som vurderer forslagene.
Torskeholmen er i støpeskjeen, og i løpet av de kommende dagene får Adressas lesere for første gang se hvordan stedet kan bli seende ut ferdig utbygd. Det er nemlig laget en mulighetsstudie hvor fire aktører har bidratt med hvert sitt ulike forslag til hvordan Torskeholmen kan bygges ut.
Lin Skaufel er byplanlegger, og har av Grimstad eiendomsutvikling (GEU) fått i oppdrag å lede et utvalg som har vurdert de fire forslagene. I utvalget sitter også Jan Sigurd Otterlei og Robert Ruud (grunneiere, Torskeholmen ANS), Lars Ingeberg og Jan Willy Føreland (begge GEU), Anna Elise Svennevig (Grimstad min by) og Sverre Engebretsen (gårdeierforeningen).
Dette utvalget skal imidlertid ikke bestemme hva som skal skje videre.
Vil høre hva innbyggerne mener
– Vi har vurdert, og har innstilt noen anbefalinger til hvordan det skal jobbes videre med. Vi har ikke det endelige ordet, nå er det borgerne som skal få uttale seg, sier Skaufel.
Alle de fire forslagene blir presentert i et åpent møte på biblioteket 18. desember.
– Da skal vi belyse og komme med anbefalinger til hvordan man kan jobbe videre med dette, sier Skaufel.
Før den tid blir de fire forslagene presentert etter tur her i Adressa.
Det er selskapene Asplan Viak, Arknet, Vill urbanisme og BMG arkitekter som står bak de fire forslagene, og de har forholdt seg til tre kriterier. Det første kriteriet er at forslaget skal inneholde et hovedgrep, overordnet konsept som gjør at Torskeholmen kan få en attraktiv bymessig og urban utvikling. Skaufel forklarer hva som ligger i dette:
– Det er bygget mye boliggettoer langs vannet i utallige byer, steder som kun er laget til de med mange penger. Det hadde vaert en helt uakseptabel utvikling her på Torskeholmen, midt i byens beste plassering. Bymessig og urban utvikling vil si at området bygges i forlengelse av sentrum, flerfunksjonelt, altså ikke bare bolig, og med aktiviteter som inviterer alle ut, sier hun.
Kriterium nummer to er «Et hovedgrep som skaper størst mulig verdier uavhengig av eiendomsgrenser, og som er kostnadseffektivt å gjennomføre».
– Det sitter forskjellige leietagere på Torskeholmen som har rettigheter i lang tid. Man skal tenke det som en helhetlig holme uavhengig av hvem som eier der, sier Skaufel.
Nylig ble det klart at Robert Ruud og Jan Sigurd Otterlei kjøper ut Scott Nilsens leieavtaler på holmen, men Fiskernes salgslag har fortsatt en uoppsigelig leiekontrakt med kommunen.
I tillegg til slike hensyn, skal forslagene også vaere basert i virkeligheten.
Ikke Rotterdam eller Oslo
– I denne fasen av prosjektet, som prosjektet på Torskeholmen med mulighetsstudie nå er på, ser man ofte opptegnelser av drømmebilder som senere viser seg å ikke kunne realiseres. Det er alltid en masse ting som skal belyses, og det vi ser i prosjektene nå vil selvsagt endre seg frem til realisering. Det er ikke gjort et kjempestort arbeid på kostnadseffektivt, men det har vaert diskusjon om at det skal vaere byggbart, sier Skaufel.
Forslagene skal også ta hensyn til miljøet rundt, det arkitekter og byplanleggere kaller stedlighet.
– Det handler om å ta Grimstads DNA og videreføre det, så prosjektet innskriver seg i denne helt saerlige vakre byen. Prosjekter må aldri «lande fra Mars», det skal vaere et skreddersydd prosjekt til Torskeholmen, ikke Rotterdam eller Oslo. Man har masse intelligens i et sted, så det handler om å videreføre en fortelling, at det ikke blir brudd, sier Skaufel.
Skal gi noe tilbake til byen
Det siste kriteriet er at det skal legges til rette for allmennhetens bruk av Torskeholmen.
– Kriterium en og tre henger sammen. Man skal oppleve at det området er offentlig tilgjengelig på lik linje med Storgaten. Det veldig viktig spørsmål er: vil det her føles offentlig? Vil man kunne sette seg ned her uten at man føler man sitter i noens forarealer?
Skaufel sier at målet er at man har en promenade som skaper opplevelsesrikdom. – Man skal oppleve det som en del av byen. At Storgaten fortsetter ut, og at det ligger noen ting der ute man har lyst til å bruke. At man har en legitim grunn til å vaere der, at det ikke bare er for dem som har råd til å bo der, sier hun.
– Alle arkitektene har fått i oppgave å se på hva utearealene kan tilby hele byen. Jeg kan tenke meg at dette er en av de flotteste tomtene dere har. Man kan ikke bygge midt i byen uten å gi noe tilbake til byen.
– Hva synes du om de ulike forslagene som nå skal legges frem?
– Det er veldig stor forskjell. De fleste har gitt en skikkelig flott innsats til Grimstad og lagt veldig mange timer i det. Man kan ane at det har vaert noen veldig engasjerte arkitekter. Det er en tomt som skaper følelser, og det er perspektivert veldig flott, og det er ganske velartikulerte argumenter for hvorfor man skal gjøre slik og ikke slik.
– Mange mener det bør vaere en gangbro fra Torskeholmen til Odden. Er dette realistisk å få til?
– Det har vaert veldig diskutert. Mange av forslagene har lagt opp forskjellige utfyllinger i fjorden, så noen steder blir det kort vei over, andre steder en veldig lang bro. Så det ble mye diskusjoner om hva en slik bro vil koste. Det er litt opp til borgerne hva de synes. Personlig synes jeg den ville stenge inne det indre havnebassenget. Jeg tror man kan lage en sløyfe ute på Torskeholmen som gjør at man ikke går ut og inn igjen, sier Skaufel, som også har sans for ideen om å åpne opp og la vannet strømme under en bro mellom Østerbukt og Vesterbukt.
Minner om kulturarven
Skaufel, som bor og arbeider i Danmark, bet seg merke i dagens bygningsmasse på Torskeholmen da hun var i Grimstad på befaring.
– Den flotte siloen som stod der er revet, og det som står igjen er fiskerimottaket. Man kan tenke at det er stygt og man skal rive det, men vi har noen blinde vinkler i kulturarven. Vinkjelleren ble revet. Man ville rive bryggen i Bergen. Man bør kikke naermere på noen bygg vi synes er stygge nå, men som vi kanskje om 20 år ser som en juvel. Det er gjort fantastisk mye spennende internasjonalt med slike bygg, de har en robusthet. Vi skal vaere skikkelig oppmerksomme på de byggene der og ta en ekstra kikk, sier Skaufel.
Hun understreker at hun ikke mener Fiskernes salgslags bygg for enhver pris må bevares, men at man gjør en grundig vurdering av det.
– Det er synd at siloen ble revet, og det er kjempesynd med vinkjelleren, men dette er et av de få byggene igjen av den typen, sier hun, og påpeker at bygget også har en funksjon.
– Det er ikke bare kaffe latte og gavebutikker, og ikke et vondt ord om gavebutikker, men det betyr noe at det er arbeidsplasser der, at det ikke bare er scenografi for middelklassen.
Nå er hun spent på hva Grimstads innbyggere mener om de fire forslagene hun har vaert med på å vurdere.
– Det blir spennende å høre om borgerne har noen helt andre meninger enn oss, sier hun.
På sidene 12–13 kan du se det første av fire forslag for holmen.
Prosjekter må aldri «lande fra Mars». Det skal vaere et skreddersydd prosjekt for Torskeholmen, ikke Rotterdam eller Oslo.
Lin Skaufel, byplanlegger