Med kanal og badeanlegg
mest spektakulaere utsikt. I forlengelsen av Storgata etableres et byrom som viderefører Grimstads intime og småskalerte størrelser, mens det langs sjøen foreslås en offentlig tilgjengelig turvei rundt hele holmen.
Bolig og naering
Torskeholmen representerer en unik mulighet for å gi Grimstad et sentrumsnaert nabolag med både naeringsfunksjoner og boligbebyggelse. Flere beboere og arbeidsplasser i sentrum gir grunnlag for handel og kollektivtrafikk. Siden Grimstad har et begrenset areal til å bygge byen på, bør holmebyen utvikles med en relativ høy arealutnyttelse.
Fiskemottaket kan integreres i utformingen, og utvikles på en ny og spennende måte med utsalg og restaurant. Det legges også opp til et naeringsareal med publikumsrettet virksomhet, som f.eks. kan inneholde opplaerings- og verkstedsarealer til Solrik, et maritimt kultursenter, eller arealer universitet kan benytte til undervisning og konferanser.
For at folk skal ønske å bo i Grimstad sentrum er det viktig å tilrettelegge for gode boliger. I prosjektet har alle leiligheter gode sol- og utsiktsforhold. Prosjektet er organisert slik at boligene både får tilgang til byrommet i forlengelsen av Storgata, og tilgang mot sjøen med de ulike byrommene der.
Vil gjenåpne kanal
Torskeholmen har en karakteristisk plassering som deler sjøarealet i Grimstad i Vesterbukt og Østerbukt. Vi mener at en gjenåpning med en kanal mellom de to buktene vil kunne gi en tydeliggjøring av sjøarealet i Grimstad, samtidig som det vil gi en bedre sammenheng langs vannet.
Tilstanden på kaianlegget er dårlig. Vårt forslag er derfor å reetablere bryggene med konstruksjoner som danner en moderne holme. Gjennom å behandle landskapet som et «svaberg» med ulike soner, kan det ta opp i seg beplantning, lekearealer, nedtrapping mot vannet, mulighet for å legge til båt, opphold, bading osv.
Holmespråket
Det er utfordrende å bygge moderne prosjekter i de historiske sørlandsbyene. Hvis en går for langt i å kopiere tidligere tiders arkitektur, blir resultatet ofte ikke saerlig bra når det skal oversettes i en annen skala.
På den andre siden kan fort prosjekter som ikke tar innover seg sørlandsbyenes skala, variasjon og formspråk virke fremmed. Siden Torskeholmen har en så eksponert beliggenhet har vi valgt å utvikle et «holmespråk» med klare referanser til byggeskikken på Sørlandet. Målet er å skape en moderne holmeby med sørlandsdialekt.
Derfor er bebyggelsen foreslått med utgangspunkt i saltaket som grunnform. Dette er en kjent hustype som gir en variasjon og lekenhet som vi mener Torskeholmen har behov for. Prosjektet er høyere og tettere enn de tradisjonelle sørlandsbyene, og derfor mener vi den tradisjonelle detaljeringen med småruta vinduer, panel og takstein ikke egner seg for prosjektet. Vi foreslår i stedet at grunnformene brytes ned gjennom plassering av større åpningsfelt og inntrukne balkonger. Innslag av en limtrekonstruksjon gir assosiasjoner til det tradisjonelle båtbyggeriet og bruksbygningene på Sørlandet.