Send søknad

det tør vi ikke. Det er skummelt rett og slett, både langs Reddalsveien og Holteveien. Å gå med barnevogn er skikkelig risikosport, med livet som innsats, sier han.

Deres eldste går på Landvik skole.

– Hun tar jo buss, og hun må bli med inn til Reddal hver eneste morra. Det blir jo regnet som farlig skolevei. Vi bor jo på landsida av veien, så ho må gå på bussen når den kjører innover til Reddal, for hun får ikke lov til å gå over veien en gang, for det er jo ikke trygt å krysse veien. Vi kan ikke stå med henne på andre siden av veien og vente til bussen kommer ut fra Reddal. Hun reiser derfor via Reddal nesten en halv time før hun strengt tatt skulle. Hun liker det, men det er jo første klasse. Det går sikkert over. Vi tør ikke tenke på å sende henne på sykkel opp til skolen langs Holteveien, sier Gunnar Edvard N. Gundersen.

40-sone er alvor

Mens Adressa var sammen med beboerne ved et hus i bunnen av Sandkleiva, var det lett å vurdere på øyemål at flere var harde på gassen.

– Jeg har kjørt fort nedover her sjøl før jeg fikk unger. For det er jo veldig gøy å kjøre fort der, jeg kan jo ikke legge skjul på det.

Gundersen sier det er fort gjort å bryte en 50-sone også.

– Men hvis det er 40 vet en jo at det er alvor.

– Men det er vel noe med at farten kontrolleres veldig lite også?

– Vi har bodd her i to og et halvt år, og jeg har sett en kontroll. Men jeg har sett flere oppe ved skolen.

– Jeg har sett to kontroller, og jeg har bodd her i 50 år, skyter Storenes inn.

– Og den ene var så synlig. Jeg sa du må gjømme deg. Du vet bilførerne så politiet.

På sykkel

Kristian Steffensen Storenes sykler opp Holteveien hver dag når han skal ned til Grimstad ungdomsskole.

– Hver gang jeg sykler opp Sandkleiva så er det stadig vekk biler som er farlig naerme meg. – Tuter de på deg?

– Nei, det gjør de ikke. Det er bare at det føles usikkert. En gang jeg syklet oppover der så kom det bil imot, og i stedet for å bremse ned trør han flat pedal. Så jeg måtte nesten i grøfta.

– Sykler du utfor bakken på veien hjem?

– Nei, da tar jeg gjennom skogen. Da slipper jeg å krysse veien midt i svingen når det kommer biler i 60 eller over det som regel.

Full pinne etterpå

Frode Tønnessen sier seg veldig enig med alt som er sagt av de andre.

– Fartsgrensa er altfor høy når dette har blitt en barnehagevei og skolevei. Så jeg mener at det hadde vaert gunstig med gang- og sykkelvei. Men å få fartsgrensa ned og noen fartshumper hjelper veldig. Og når to lastebiler med hengere møter hverandre, så er det ikke er plass til gående og syklende.

– Men da kjører vel lastebilene forsiktig også?

– Det er akkurat når de møter hverandre. Men så er det full pinne etterpå.

– Er det mest lastebiler som kjører fort, eller personbiler? – Det er alle mann alle.

– Når du ringte rundt, var det vanskelig å få folk til å komme ut i regnvaeret for å bli med på denne presentasjonen?

– Nei, ikke i det hele tatt. Nå er det ganske mange som er bortreist eller syke, så vi hadde vaert åtte-ti personer til hvis form og alt hadde vaert på plass. Folk er veldig engasjerte i å få fartsgrensa ned i Holteveien. Selv om de ikke kunne stille opp i dag har jeg samtykket deres til å si det, sier Frode Tønnessen.

Skummelt å ri

Thomas Svantesen peker også på at det er mange unge jenter som rir på hest på denne veien.

– Og når det kommer lastebiler i høy hastighet er jo det også fryktelig skummelt.

– Skulle det ha vaert en egen hestevei som på Gjaerbrøndveien?

– Det er klart det hadde vaert fordel. Alle må jo få lov til å drive med sin idrett. Men man kan ikke tilrettelegge for alle. Om det hadde gått an å få en ekstra vei til hestene er kanskje å håpe på for mye. Men vi ønsker i det minste å få ned farten.

– Det går jo en grei grusvei utpå sletta her?

– Ja, det er jo klart den hjelper, den blir jo brukt, men de kan jo ikke baere hestene dit.

– Så det farlige er at det kjøres så fort på den smale Holteveien, uten noen saerlige begrensninger i det hele tatt, konkluderer Thomas Svantesen.

➤ ➤ Statens vegvesen om en kommentar på Holteveien.

– På generelt grunnlag vil vi anbefale de lokale beboerne om å sende en søknad om redusert fartsgrense til Statens vegvesen. Vi vil da vurdere dagens fartsgrense opp mot fartsgrensekriteriene, skriver Joakim Håland i en e-post.

Han er rådgiver i Vegavdeling Agder, Trafikksikkerhet og veiforvaltning. Håland kjenner ikke til stedet.

Han anbefaler beboerne om å ta kontakt med Grimstad kommune og be om at strekningen blir tatt med i kommunenes trafikksikkerhetsplan.

– Statens vegvesen bruker kommunenes trafikksikkerhetsplaner når vi vurderer hvilke trafikksikkerhetstiltak som skal prioriteres, skriver han.