Ragnar Holvik anbefalte kontrollutvalget å granske behandlingen av varslinger
Ragnar Holvik oppsummerte nesten 1000 dager på snaue to timer i kontrollutvalget torsdag. Der kom han med flengende kritikk av kommunens ledelse og anbefalte granskning av håndteringen av varslersaken.
– Jeg har jobbet i Grimstad kommune i 29 år, jeg varslet helsekjøpsaken, og nå skal jeg fortelle om mine erfaringer i den forbindelse. Jeg håper de erfaringene skal gjøre det lettere å varsle i fremtiden. Jeg regner dette for å vaere mitt tredje varsel i helsekjøpsaken, åpnet Ragnar Holvik orienteringen sin i kontrollutvalget torsdag formiddag. Da hjadde det gått nesten 1000 dager siden han varslet til kontrollutvalgets leder, Gunnar Topland, om kjøp av tjenester uten anbud og rammeavtaler.
– Det har vaert en krevende periode for meg og for min familie. Men også en kontrastfylt periode, på den ene siden å oppleve å bli støtt ut fra kommunens ledelse, og varme og støtte fra innbyggerne på den andre siden. Det har vaert laererikt på mange måter, sier Holvik.
Angrer ikke
Ofte får han spørsmål om han angrer det hele, at han varslet.
– Jeg angrer ikke, selv om det har vaert tøft, jeg kan ikke angre på andres handlinger. Det handler om å vaere tro mot egne verdier. Jeg føler også en sterk lojalitet overfor de kommunen er til for, sier Holvik. Han hadde måtte prioritere hva han hadde mulighet for å ta med på den halvannen time lange presentasjonen. Mye har skjedd på 1000 dager.
– Men mine erfaringer i saken, er i stikkord dette: Lov og regelverk som beskytter varsler settes ut av spill, og det er ingen rettssikkerhet. Varslene er ikke saksbehandlet, ingen risikovurdering og ingen tiltak mot gjengjeldelser. Meldinger om brudd på konfidensialitet er neglisjert. De jeg varslet til har sviktet meg, og ingen stilles til ansvar i helsekjøpsaken. Kommunestyret dømte meg på grunnlag av et uforsvarlig saksgrunnlag, og jeg fikk ingen kontradiksjon, ingen klagrerett, sier Holvik.
Holvik minnet om saken handler om mer enn ham og hans varsel.
– Den handler om vårt lokaldemokrati. Kan innbyggerne ha tillit til at helsekjøp- og varslingssaken har blitt behandlet i tråd med kommunens verdier og etiske retningslinhjer?
Lukket øynene
Han nevnte at dette ikke er første gangen har har opplevd å bli støtet ut.
– I 2003 ble jeg fjernet som Barnas representant. Det var relativt dramatisk og jeg gikk inn i en tøff periode, sier Holvik. Saken gikk videre til Sivilombudsmannen og Miljødepartementet.
– Etter to års kamp behandlet kommunestyret saken på nytt, de beklaget og jeg fikk oppreisning. Den gangen handlet det også om varsling, ytring og gjengjeldelser, sier Holvik.
Denne gangen handlet det om ulovlige innkjøp i mange år, og varselet rammet sentralt. Det rammet toppledelsen i kommunen.
– Det rammet rådmenn, kommunalsjefer, enhetsledere og folkevalgte toppledere i to valgperioder, sier Holvik. Men han opplevde så at fokuset var på varslere, og ikke på de kritikkverdige forholdene.
– Folkevalgte i Grimstad lukker øynene for urett og lidelse. Jeg har opplevd arbeidsgiver som svikter, sier Holvik. Han trakk frem Bjørg Eide (KrF) som hadde leserinnlegg og ga uttrykk for at dette var en personalsak.
– Det var vemmelig å lese. Det er heller ikke vanlig at folkevalgte går ut i offentligheten om personalsaker. Hva skjedde i saken? Jo, det var taust. Rådmannen kom først på talerstolen etter at Arnt Gunnar Tønnesen (V) spurte om det var en personalsak. Da sa rådmannen at det ikke var det. Jeg har jobbet der i snart 29 år, og jeg har aldri vaert i noen personalsaker. Jeg er dypt bekymret for hvordan Grimstad kommune ledes i dag, jeg opplever at det er snudd på hodet. Å dekke til kritikkverdige forhold lønner seg her i kommunen. Ledelsen er på kollisjonskurs med verdier og etiske retningslinjer. Det er ikke tilfeldig at den ramler fra 13. plass til 269. plass på Presseforbundets åpenhetsbarometer. Her har kommunen en stor utfordring, sier Holvik.
Kafka-prosess
– Det har vaert en Kafka-prosess, lovløst og utrygt! Jeg har ropt om hjelp, men jeg får ingen hjelp. Regelverket er på plass, men praksisen mangler.
Han fortalte om rådmannens oppdrag, som var å ordne opp etter helsekjøpsaken.
– Men priorieteringen ble at varslene ikke ble saksbehandlet, innspill på brudd på konfidensialitet ble ikke saksbehandlet, nektet å risikovurdere min situasjon, inkluderte meg ikke i arbeidet med opprydningen etter helsekjøpsaken. Jeg ville ha vaert en ressurs der, men rådmannen prioriterte heller folk som var under granskning, sier Holvik, og viste også til et referat fra et taushetsbelagt møte om sykemeldingsoppfølging som havnet i Oslo, og videre på sakspapirene til setterådmannen, og senere tilgjengelig for alle som går inn på disse.
– Rådmannen er villig til å gå langt når hun er i konflikt, sier Holvik.
Holvik understrekte at det som var svaert viktig var at faerrest mulig skulle vite om at det var en varsler, og hans identitet.
– Men jeg opplever allerede en uke etter at jeg varslet så visste minst ti personer at det var en varsler i saken. Varaordføreren hadde sagt det, fikk jeg høre. For meg var det en katastrofe, den uvissheten om hvem som visste og ikke visste, den har jeg måtte leve med fra første stund, sier Holvik.
Stå alene
Hvordan har det så vaert å vaere varsler, oppsummerte Holvik mot slutten av orienterinegn
– Det har handlet om å stå alene, uten hjelp. Jeg har opplevd utstøting, ingen formell hjelpeinstans, varslingsmottakerne falt meg ryggen. Setterådmannen var falsk, ikke uavhengig. Hvor har de folkevalgte vaert? Det er ikke trygt å varsle i Grimstad, sa Holvik.
– Kontrollutvalget, hvordan har de fulgt meg opp? Jeg opplever ikke ikke ivaretakelse og respekt for at jeg varslet. Mitt rop om hjelp til Kontrollutvalget ble besvart slik: «Brevet er tatt til orientering». Jeg anbefaler at saksbehandlingen av helsekjøpsaken og varslersaken blir gransket, avslutter Holvik.