– Vaer beredt på en krise
Jon Dørmenen har tenkt over hva han trenger å ha i hus om det skulle skje noe uforutsett, som at strømmen eller vannet blir borte.
Jon Dørmenen har nødproviant, vann og ved.
I disse dager har de fleste husstander fått en brosjyre i posten, med tips om hva du bør vaere forberedt på hvis noe uforutsett skulle skje, som fører til at strøm, vann og internett forsvinner.
«Uvaer, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror
eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.» står det i brosjyren. Den er en del av kampanjen som heter «Du er en del av Norges beredskap».
Proviant for noen døgn
Jon Dørmenen bor i Prestegårdsskogen og har tenkt gjennom hva han trenger om noe uforutsett skulle skje.
– Vi har en mathylle som sirkulerer jevnlig, men der vi alltid har enkel mat som holder seg lenge og som gir naering, sier Dørmenen.
Til vanlig jobber han i sivilforsvaret i Arendal. Han har også bodd på Svalbard en god stund og vet hvor sårbar vaeret kan gjøre en.
– Det er lurt å ha en startpakke, så man får kjøpt seg litt tid. Det viktigste tenker jeg er å ha en alternativ varmekilde, hvis strømmen skulle gå. Ved til fyring, godt med tøy, pledd og soveposer, sier Dørmenen.
– Jeg fikk meg en tankevekker for ikke så lenge siden, da jeg tenkte på at jeg faktisk ikke hadde nok vann i hus, så nå har vi dunker med vann her også, sier han.
De forteller også at det er lurt å ha dunker med vann med tanke på at smittespredning i drikkevannet kan vaere et mulig scenario.
Må ikke ha havregryn
Tore Olsen er brannsjef i Grimstad, men han er også fungerende beredskapskoordinator i kommunen.
– Disse rådene er ment som en veiledning og eksempler på hva du bør tenke gjennom. Du skal ikke hamstre havregryn hvis du ikke liker havregryn. Og velg for all del knekkebrødtypen du liker. Men det kan vaere greit å ha tenkt over hva man har tilgjengelig og om man er klar for en uforutsett hendelse, og ta utgangspunkt i å skulle klare seg selv i 72 timer, sier Olsen.
De forteller at dette ikke handler om å legge myndighetenes ansvar over på enkeltpersoner.
– Absolutt ikke, kommunen har fortsatt ansvar for sine innbyggere. Men jo flere som klarer seg selv en stund, jo lettere kan vi prioritere dem som trenger hjelpen mest, som eldre og andre sårbare grupper, sier Olsen.
– Og dersom man har egenberedskapen i orden, kan man til og med vaere med på å styrke beredskapen, ved at man kanskje kan ivareta naboen eller andre i naerområdet, legger Dørmenen til.
De understreker også at man ikke bør gå rundt og vaere redd for alt som kan skje.
– Vi lever i et trygt land og har god beredskap på det meste. Men vaeret kan vi ikke styre, og det tar tid å mobilisere krefter når noe uforutsett skjer. kommunalt ansatte er også privatpersoner som må komme seg på jobb, sier Olsen.
Han råder også folk til å ha en DAB-radio med batterier, for å kunne få korrekt informasjon fra myndighetene om Internett skulle forsvinne. I tillegg kan det vaere lurt å ha grunnleggende førstehjelpsutstyr, med ekstra medisiner om man går på det, og hygieneartikler, som Antibac og våtservietter.
– Vant til å trykke på en knapp
De er enige i at folk nok er blitt litt mindre hendige nå enn før.
– Før bruke folk hendene mer og gjøre fysisk arbeid. I dag er man vant til å trykke på en knapp. Og vi bruker hendene mindre nå enn før, sier de.
De mener det ikke finnes én fasit på hva man skal ha i hus, men at det viktigste er å ha tenkt litt igjennom det selv og deretter gjør noen grep.
– Hvis du har den vanen at du bestiller pizza på døra til middag hver dag, eller stikker på butikken før hvert måltid, kan du vaere sårbar ved uforutsette hendelser, sier Olsen.
I Grimstad samarbeider kommunen med blant annet Norske Kvinners Sanitetsforening om å styrke egenberedskapen.