Har sagt opp jobben, men gir seg ikke helt
Ben Brynildsen har sagt opp jobben på Solrik, men gir seg ikke med det første. I mai blir han og skuta med på Stine Sofie-stiftelsens tur.
– Kan du si litt om at du har sagt opp jobben på Solrik? – Oppsigelsen kommer ene og alene fordi jeg ikke er 25, men 74 år. Jeg trives vanvittig godt og har et fantastisk styre å forholde meg til. Men jeg forsvinner ikke med det første og skal vaere i naerheten. Jeg blir med på Stine Sofies stiftelses rotur for barns rettigheter i mai og det blir nok ikke min siste tur. – Har dere funnet noen andre til å styre skuta videre? – Det har ikke vaert så mange søkere. Men mandag skal vi intervjue en skipper som vi håper kan ta over. I tillegg har vi en god matros som har skoleelever om vinteren, Idun Nordskog. Hun er veldig dyktig. – Si litt om tiden på Solrik?
– Jeg har jobbet på Solrik i 22 år. Det angrer jeg ikke en dag på. Grimstad er passe stort på godt og vondt. Som skipper blir man synlig, mange hilser og slår av en prat. Noen ganger er det tøffe tak med Solrik også. Men en gang da jeg sto på dekk i shorts og bar overkropp midt på sommeren, kom en person bort til meg og spurte: Si meg, Ben, får du betalt for dette? – Har du slitt med sjøsyke?
– Tidligere i karrieren kunne jeg ligge rett ut. Jeg kan fortsatt bli sjøsyk, men ikke så jeg må legge meg ned lenger. – Har du noen hobbyer?
– Jeg er interessert i å ta vare på kulturen og gamle håndverkstradisjoner og liker meg ute og på fjellet. – Hva provoserer deg?
– Jeg har forsøkt å ikke ha for sterke meninger, men holde en lav profil. Men jeg kan bli irritert på vannskutere og snøskutere som brukes vilt. Og jeg synes det er synd at en skal gjøre Grimstad om til Aker Brygge. Kan ikke folk bo litt lenger inn i landet, da? – Du er og en lettrørt person, har jeg lagt merke til. – Ja, det er litt plagsomt, men litt godt også. Det har nok blitt verre med alderen, følelsene sitter naermest utenpå huden. Jeg kan ikke styre det heller, da må jeg i så fall gå vekk. – Favorittsted?
– Valøyene er helt fabelaktige. Og det forbauser meg hvor lite folk det er der om sommeren. – Har du et livsmotto? – Det må vaere å holde fred og ro og ha det hyggelig. Ta vare på folk, og hjelpe folk over gata hvis de trenger det. – Tror du det er mer mellom himmel og jord?
– Jeg tror det er noe mer, men jeg tror kanskje mer på skjebnen. Min far var forfatter og han hadde mange tanker om religion. Han mente at enhver må ta ansvar for seg selv og gjøre det beste ut av det. – Hvordan har det vaert å jobbe med barn og unge?
– Fantastisk givende og laererikt. Jeg fant ut av at vi har sydd 650 skipssekker, én til hver, så det har vaert en del elever på Solrik med årene.