– Klar helse- og miljørisiko
Eilif P. Tiller tar opp tråden fra Asle Wennesland som er lei plastkuler fra Holvika kunstgressbane. Tiller peker på helserisiko og miljøfare.
Lesernes mening: I Grimstad Adressetidende 7. januar 2019 uttrykker Asle Wennesland irritasjon ved at gummigranulat fra den kommunale plastgressbanen kommer inn på tennisbanen.
Bygartner Rolf Inge Pettersen sier at de vil forsøke å begrense avrenningen. Det er i og for seg bra, men Wennesland kommer også inn på at granulatene utgjør en miljøtrussel. Det har han rett i, og denne trusselen er stor og vel dokumentert. Og helserisikoen er også klart stor og dokumentert.
Noen kommentarer: Helserisikoen. Amy Griffin ved Washington University har samlet informasjon om krefttilfeller. Hennes statistikk er basert på henvendelser hun har fått fra spillere som spiller eller har spilt på kunstgressbaner.
Den siste statistikken er dat. Mars 2018. Totalt hadde da 120 kvinner og 133 menn fått kreft. Mange av disse spillerne er nå døde.
FIFA, som har hatt store deler av sitt inntekter fra markedsføring/salg av kunstgress sier nå at de beløp som var stilt til rådighet for kunstgress nå skal brukes til naturbaner.
Det hollandske fotballforbundet som har vaert en aktiv forkjemper for plastgress på samme måte som NFF, har nå snudd, og i 2018 ble 200 plastgressbaner lagt om til naturgress. Dette arbeidet fortsetter. Sør-Korea hadde finansiert og anlagt 1000 plastbaner. Korea bruker nå kr 150 mill. årlig for omlegging fra plast til naturgress. Denne prosessen er nå i gang i de fleste land bortsett fra Norge. Der skal man flikke litt på anleggene men fortsette med plastgress.
Miljøtrusselen. De tallene som norske myndigheter benytter seg av og som Kulturdepartementet bruker for å rettferdiggjøre de store beløp som stilles til rådighet for å kunne rehabilitere eller anlegge nye plastgressbaner er feil. De virkelige tallene er ca. 3 ganger større enn det myndighetene og NFF opererer med.
Bare i Agder ble kr. 500 mill. brukt til plastbaner fra 2003 til 2016. Så vidt jeg har kunnet konstatere ble ingen midler stilt til rådighet for naturgressbaner.
Havforskningsinstituttet har ingen data som kan brukes i forbindelse med at torsken forsvinner Oslofjordbassenget, og har heller ikke begynt å forske på dette. Men når man ser hvilke mengder mikroplast som renner ut i fjorden fra der store antall plastgressbaner som finnes rundt fjorden er det ikke rart at fisken dør. Omfattende franske undersøkelser gir interessante svar som norske forsknings miljøer og myndigheter tilsynelatende ikke kjenner til.
Økonomi: Grundige undersøkelser i en rekke land konkluderer med at naturgress er billigere enn plastgress.
Men noe kjenner myndighetene til. At mikroplasten nå er i maten vi spiser og i vannet vi tapper i kjøkkenet.