– Privatøkonomi bør inn i skolen
– Hvis dere laerer å spare nå, og får gode vaner, vil dere trolig få bedre økonomi enn foreldrene deres.
➤ Banksjef Jan Gordon Tobiassen reiser rundt på skoler i Grimstad og gir tips om sparing og pengebruk. Mange unge har nemlig betalingsanmerkninger og mye misligholdt gjeld. – Hverdagsøkonomi burde vaert et eget fag på skolen, sier han.
Dette sier Jan Gordon Tobiassen, banksjef i SR-Bank, til elevene i på Drottningborg ungdomsskole.
Han og kollega Eirik Gundersen er på besøk i tiendeklasse. De to drar nemlig rundt på skolene i Grimstad for å laere ungdommer om hva som skal til for å ha en god privatøkonomi.
– Det burde vaert et eget fag på skolen, sier Tobiassen.
Han og finansrådgiver Gundersen snakket om hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre for å ha kontroll på pengene sine.
– Det handler om å ikke bruke mer enn dere har, så enkelt er det. Noe annet som er viktig å laere, er å bli vant til å spare penger, fremfor å låne for mye, sier Gundersen.
– Og hvis dere får gode vaner og begynner å spare penger allerede nå som dere er så unge, vil dere trolig ha bedre økonomi enn både meg og foreldrene deres når dere blir godt voksne. Det lønner seg å spare over tid. Det handler om å ha gode vaner og kontroll knyttet til egne penger, sier Tobiassen.
Klar beskjed
De to ga klar beskjed til tiendeklassingene på Drottningborg ungdomsskole.
– Dere må ikke låne bort bankkortet og koden deres. Det er bare du som skal vite den. Hvis dere låner bort bankkortet og koden og noen deretter stjeler penger fra det, så er det deres ansvar, dere får ikke pengene tilbake, sier Gundersen.
Elevene fikk høre at mange unge sliter med økonomien allerede fra de er tenåringer.
– Nesten 28.000 unge mellom 18-26 har betalingsanmerkninger. De skylder til sammen 1,1 mrd. Voksne er ikke nødvendigvis noe bedre med økonomien. Mange tenker at de skal leke først og betale siden, (Play first, pay later), sier Tobiassen.
Hvis man havner på en svarteliste fordi man ikke får betalt regningene sine, kan det føre til problemer med å få lån av banken, man kan slite med å leie bolig og til og med få seg jobb, kunne de to fortelle.
Blir mye mer i lengden
De rådet elevene til å holde seg unna forbrukslån og kredittkjøp.
– Dessuten koster det mye mer hvis regningene hoper seg opp og blir til purringer og inkassokrav. Hvis du har lyst på en TV og kjøper den på avbetaling over to år, så kan prisen bli 20.000 kroner til slutt, selv om det du betaler rundt 350 kroner i måneden. Hvis du hadde hatt råd til å kjøpe den med en gang, kunne kanskje den samme TVen kostet deg 10.000 kroner. Det lønner seg å spare og kjøpe, fremfor å låne eller betale ned på kredittkjøp, sier han.
Satte opp budsjett
De gikk også gjennom hva de unge bruker penger på, som klaer, sko og kosmetikk, spill, musikk, mobil og drivstoff til båt eller moped, kebab, iskaffe, brus, snop og annen snacks. Elevene fikk se en film om noe mange unge og voksne gjør ofte; nemlig å kjøpe på impuls.
Når man skal handle mat på butikken, er det lurt å skrive handleliste og holde seg til den. Det er smartere å gjøre storhandel en gang i uka, enn å handle litt hver dag, var konklusjonen i denne filmen.
– Vi sier det er 200 skoledager på et år. Hvis dere kjøper det dere har lyst på og bruker 40 kroner hver dag på butikken, hvor mye bruker dere da i løpet av et skoleår? Dere har da brukt 8.000 kroner på dette. Det blir det penger av, sa Tobiassen.
Gammel vane er vond å vende
Han fortalte at de hadde sagt akkurat det samme til en annen skoleklasse i Grimstad.
– Vet dere hvor vi møtte halvparten av elevene? På naermeste matbutikk. Og flere av elevene hadde også lånt bort bankkortet sitt til andre, som skulle kjøpe noe for dem. Vi måtte si til oss selv at vi bare hadde hatt en skoletime om privatøkonomi. Det skal nok mer til for å endre på vanene, sa Tobiassen.
De to bankmennene oppsummerte timen til slutt:
– Ja til sparing og å bruke mindre enn det man har, nei til å kjøpe på impuls og ta opp forbrukslån. Ja til å lage budsjett, og nei til å dele koden på bankkortet sitt med andre.