– Mons Fuhrs betydning
I fire år har forfatter Alf Kjetil Igland fordypet seg i Mons Fuhrs liv og virke, og han vil ikke undervurdere hvor viktig og betydningsfull brukseieren på Vardåsen var for Grimstad og for mange mennesker i distriktet.
– Mons Fuhrs innflytelse på Grimstad og distriktet rundt kan ikke på noen som helst måte undervurderes.
Dette sier forfatter Alf Kjetil Igland til Adressa. De fire siste årene har han fordypet seg i arkiver, avisartikler, brev og snakket med en lang rekke kilder for å danne seg et så godt og riktig bilde som mulig av mannen som kom fra Luster i Sogn og som i løpet av sitt liv satte Grimstad så ettertrykkelig på kartet. På godt og vondt.
– Hvordan er det å endelig vaere ferdig med denne boka etter fire år?
– Det er litt blandet. På en måte er det jo godt å se at det arbeidet en har holdt på med og jobbet veldig mye med på fulltid i fire år, er slutt. Samtidig er jeg også på en måte nesten blitt glad i Mons Fuhr fordi denne personen synes jeg trer stadig klarere fram for meg. Derfor er det også litt leit å ikke skulle arbeide mer med dette. Han er blitt en bekjent for meg, sier Igland.
Ingen hadde skrevet før
Grunnen til at han begynte arbeidet på denne biografien om en av Grimstads aller største menn, var fordi han for noen år siden skrev en bok om en annen grimstadprofil: Sam O. Berge. Under arbeidet med denne boka, undret det ham at ingen hadde skrevet en bok om Mons Fuhr før, og bestemte seg for at det ville han gjøre. Dermed ga han seg selv et nitid arbeid som skulle ta fire år før det var klart til å presentere, og i dag skal han presentere de to bøkene om brukseieren Mons Fuhr på biblioteket. Først en murkloss på over 600 sider som er selve biografien om Fuhr. Så en bok til på 330 sider som er en samling brev og artikler av Mons, kona Juliane og sønnen Sjur Fuhr.
– Hva har Mons Fuhr betydd for Grimstad?
For å svare på dette må Igland peke på en lang rekke punkter. Det første han trekker fram er at Fuhr fikk en veldig stor betydning for det frøavlen i Norge.
– Han startet jo opp med gartneri og havebruk, og revolusjonerte innen kort tid den nasjonale, norske frøavlen. Han kom med nye metoder for å avle fram grønnsaker. Han overtok gartneriet i i 1895, og i løpet av årene fra 1902-1905 var han helt i tet i Norge med sine metoder for å avle frø og for å selge dem. Det han bidro med her hadde veldig stor betydning, forteller Igland.
Gründer
Han var også en gründer som stadig utviklet og utvidet virksomheten, og på 1920- og 1930-tallet, da resten av landet var i store økonomiske problemer og det var nedgangstider, gikk det svaert godt i Grimstad. Det var så å si ikke arbeidsledighet her, ifølge Igland, og dette skyldes både Mons Fuhr og en annen industrimagnat, Nic Thomassen. Sistnevnte var sjef på konservesfabrikken, og disse to bidro til at folk kunne levere en stor mengde grønnsaker, frukt og baer, som igjen gjorde at de fikk penger av leve av.
I tillegg til gartneribiten og frøavlsarbeidet, hadde Fuhr etter hvert også blitt svaert store på vin, og da saerlig fruktvin, og også dette kunne folk fra Grimstad og distriktet rundt levere inn til. Da saerlig rabarbra.
– Selv om vi i dag husker Fuhr mye for vinen hans, var det frøene og frøavlen avisene var opptatt av når de kom på besøk til Grimstad. Det var frøene som var bakgrunnen for at han ble så berømt i Norge. Vinen ble bare sett på som en parentes, sier Alf Kjetil Igland.
Den største i Norge
Etter hvert hadde han bygd opp en bedrift som hadde 40-60 ansatte gjennom mange år, og under andre verdenskrig jobbet det rundt 100 personer her.
Det var også på slutten av 1920-tallet at han fikk bygd det store hvite huset som senere ble kjent som Fuhr-kjelleren.
– I denne storhetstiden ble Fuhr den største produsenten av norsk fruktvin noensinne, og hadde prosent at markedet dette markedet i flere tiår, sier Igland.
Det ble også solgt rundt 500.000 flasker fruktvin hvert år, og i Fuhr-kjelleren var det plass til å lagre to millioner liter vin.
– Han var meget allsidig, kreativ, veldig arbeidsom og pågående. Han var en ekte gründertype. På grunn av denne historien kan ikke Mons Fuhrs innflytelse på noen måter undervurderes, og i dette perspektivet fortjener han en egen biografi, sier Alf Kjetil Igland.
Det store fallet
Men storhetstiden skulle ikke vedvare for den svaert populaere og driftige brukseieren.
Da andre verdenskrig kom, kom også det store fallet i Mons Fuhrs liv.
Den ene av Mons to sønner, Sjur Klingenberg Fuhr, hadde nemlig vaert medlem av det nazistiske partiet Nasjonal Samling allerede siden 1934. Da krigen kom til Norge i 1940 satt allerede Mons som lovlig, valgt ordfører i Grimstad. Utover høsten det første krigsåret, ble imidlertid NS stadig mer hissige overfor landets ordførere om at de måtte melde seg inn i partiet hvis de ville fortsette som ordførere. Dette ville Mons, og ved årsskiftet 1940/1941 meldte han seg inn i NS. Han fikk dermed fortsette som ordfører i Grimstad, og styrte byen sammen med et byting på åtte medlemmer fra da og til ut januar 1945.
Var begeistret for Tyskland
– Hvorfor valgte han å fortsette som ordfører?
– Det er et vanskelig spørsmål som ingen egentlig kan få et ordentlig svar på siden Mons Fuhr jo er død for mange år siden. Men ut fra slik jeg forstår dette med det arbeidet jeg har gjort med denne boka, var han nok en person var litt tiltalt av dette førerprinsippet. Og dette skulle jo gjelde i hele samfunnet da NS overtok i Norge. Han likte også å bestemme, det var det ingen tvil om. Han var jo