– Tut og kjør om motorvei
Reidun på Knibeheia skriver om ny E18, miljø og bekymringene te Johannes.
Det går den veien høna sparker! Og Johannes vett å han snakker om, med alle de gamle, frittgående hønene på gården.
Men nå tenker
han høyt om de store spørsmålene på vår klode. Han tuter me ørene fulle med begredeligheder. Han har lest at mi skal tenke globalt og handle lokalt. Og lurer på om det er det mi gjør?
I generasjoner har
mi brukt havet som søppelkasse. Mi i Norge slepper ud tre prosent mer karbondioksyd nå enn i 1990. I tiår har mi bygd ner god jord med kjøpesentre og andre ting. Mi frakter norsk fisk til Kina for så å sende den tilbake til Europa for salg. Mi brer oss så ud i naturen at insektene, som mi er heilt avhengige av, ikkje orker mer.
Samtidig mødes de
mektige og alvorlige mennene i Kojoto og Paris, smiler og trykker hverandre i hendene med ønske om en bedre verden. Og mens de prater dør kua! For aldri har udslippa i verden vert større enn i 2018. Forleden fikk mi tall på å mange som dør av forurensing. Mi er den eineste arten som prøver å ødelegge grunnlaget for å bo på vår lille klode.
Mange steder er
det altså som i Norge, mi må sleppe ud mer før mi skal sleppe ud mindre! For mi må jo ha mer energi til alle duppedittene mi trenger, og mi skal jo kjøre fortere og mer. Bilen trenger nå faerre liter på tanken. Derfor kan mi kjøre fortere og mer. Det må da legges til rette for ny E18 ved Grimstad til 130 km i timen. 25 sekunder fortere forbi byen vil stimulere lykkefølelsen!
Økt vekst gir au større lykke. Selv om jorda er i fare på grunn av for høyt forbruk, ifølge ekspertene, trenger mi mer. Shopping er lykke!
Alt det herre
gjør at mi handler lokalt! Bygger idrettshaller og svømmehaller på god jord. (-at de gidder å diskutere plassering av svømmehall. Alle vet at til syvende og sist vil sterke interesser bestemme Langemyrjordet. Det er lige bortkasta som å diskutere og bruge millioner på hvilket jagerfly mi skal ha.
Hvem og hva
vinner kampen om ny E18? Politikere med fornuft som vil bruge den som eksisterer? Hensynet til menneskene som bor her og nye generasjoner? Hensynet til miljøet, fritidsarealer og jord? Utbyggerne Nye Veier og pengeinteresser? Vil det tenkes globalt og handles lokalt? Johannes pleier gjerne
bare å sidde, nå har han sidde og tenkt- og det lenge. Ja mere enn han har gjort siden mi beslutta å slå kotelettene sammen på Colorline for mange år siden.