Redd for planer om vindmøller
Beboere på og omkring Birkedal i Øvre Landvik er bekymret for store naturødeleggelser om det kommer en vindmøllepark her.
Silje Lunden Gotehus sier beboere i Øvre Landvik frykter en vindmøllepark, etter at en grunneier fikk forespørsel om dette.
En grunneier er blitt kontaktet av en utbygger med forespørsel om å plassere tre vindmøller på eiendommen hans på Sjåheia. Det er usikkert om det gjelder flere grunneiere.
– Helt uaktuelt
Silje Lunden Gotehus bor på Birkedal, øverst i Øvre Landvik, og er grunneier i området.
– Det er ikke skrevet noen kontrakter ennå, og den aktuelle grunneieren er negativ. Men henvendelsen gjør oss likevel svaert bekymret. Vi vet at vindmølle-utbyggere som kontakter grunneiere i et område, sannsynligvis ser på enorme arealer omkring, sier Lunden Gotehus.
For hennes del er det uaktuelt med vindmøller, og hun mener det er risikabelt for hele bygda om det kommer vindmøller her.
– Det er snakk om store, brutale inngrep i naturen, som berører svaert mange mennesker, urørt natur, jakt og friluftsområder, sier Lunden Gotehus.
Invitert til møte
Over 50 grunneiere fra store deler av Landvik er invitert til et stort møte om de mulig vindmølleplanene.
Formålet med møtet er å få belyst flest mulige sider av saken, før grunneierne blir kontaktet av utbyggere.
– Møtet skal vaere lukket for at folk skal kunne ytre seg fritt, og vi vil belyse alle ulempene med en vindmøllepark i området.
Hun mener representanter for utbyggere ofte jobber i det skjulte, og fokuserer på fordeler med vindmøller i møte med grunneiere.
– Det er ofte slik at grunneier får en viss andel av inntektene fra vindmølla, tre prosent. Men om vindmølla står, får de ingenting. Det gjør de heller ikke om firmaet går konkurs, sier hun.
Hun mener det er mange flere ulemper enn fordeler.
– Hvis møllene først blir utbygd, og vi angrer oss om noen år, som samfunn eller enkeltgrunneiere, får vi ikke reversert det, sier hun.
Massivt veinett
Dersom det blir gitt konsesjon til alt, kan det bli 400.000 dekar som bygges ut til vindkraft på Agder. Dagens trend er at det bygges ut 15-20.000 dekar på hvert sted, kan hun fortelle.
– Det er vanvittige områder, og vindmøllene oppe i skogen blir på inntil 250 meter høye, synlige fra alle kanter. De vil høres inntil tre kilometer fra der de står, og de er veldig synlige i naturbildet. Det som kanskje er det mest brutale inngrepet, er likevel veinettet som kreves. En må ha minst seks meter brede veier for å få på plass møllene. Det blir et massivt veinett i et område med fantastisk natur.
Lunden Gotehus ble intervjuet om temaet på TV2 Nyhetene onsdag.
Iskast og blinkende sol
– I tillegg til det massive veinettet, går det ikke an å ferdes i naerheten på vinterstid. Is kan fryse fast på rotorbladene og bli slengt i alle retninger. Det kalles iskast. Får du en vindmølle mellom ditt hus og sola, kan den bli stående og blinke mot deg. Det er veldig sjenerende. Dette ødelegger for jakt- og friluftsinteresser i veldig stor grad, sier grunneieren.
Lunden Gotehus forteller at om utbygger får grønt lys fra minst 50 prosent av grunneierne, kan de søke om tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Her søker de om såkalt ekspropriasjonsrett, altså rett til å beslaglegge eiendom som de ikke har fått kontrakt med.