Varsel om svekket tiltro

Er terskelen for

å rope «ekstremvaer» blitt for lav? Varslene om «Elsa» skremte kanskje vannet av noen, men det var før uvaeret kom. I Grimstad ble det ikke meldt om skader. Heldigvis.

Det varslede ekstremvaeret

ble langt mildere enn det meteorologer og myndigheter forespeilte oss. Akkurat som flomtoppen i januar.

Meteorologisk institutt sendte

ut rødt farevarsel for Agder denne gang. I Grimstad som på resten av kysten fryktet folk konsekvensene med prognoser som viste at vannstanden kunne stige til 141 centimeter. «Vi kan få en vannstand som vi aldri før har sett», uttalte en meteorolog til NRK.

Resultatet ble 128

centimeter, og det var knapt noen konsekvenser å snakke om på våre kanter. Det skal vi selvsagt vaere fornøyde med. Samtidig har ekstremvarslene utløst en debatt om de kommer for hyppig og sitter for løst. I de sosiale mediene blir det alle fall latterliggjort. Og folk viser blant annet til at det var fem farevarsler for Grimstad på yr.no, deriblant snøskred.

Beredskapssjefen i Agder

er bekymret for at folk ikke skal ta varslene på alvor, ifølge Faedrelandsvennen. «At bolighus og bedrifter får vann i kjellerne er ubehagelig. Men om dette er samfunnskritiske situasjoner, det kan diskuteres», sier han til avisen.

Meteorologer kan ta

feil, og vaeret behøver ikke slå til. Men hvis folk opplever at det ikke er sammenheng mellom ekstremvarslene og vaeret de selv observerer og opplever, er konsekvensen at man mister tiltro til både varslene og behovet for å ta forholdsregler. Da vil samfunnsberedskapen ha et problem.