Dette skulle vaert avskjedsprekenen
Sist søndag skulle sogneprest i Landvik kirke, Tom Martin Berntsen, hatt sin aller siste gudstjeneste og preken. Men på grunn av koronatiltakene er til og med kirken stengt. Her kan du lese det han skulle ha sagt i sin aller siste preken.
«Nåde vaere med dere og fred fra
Gud vår Far» Slik skulle jeg
startet min avskjedsgudstjeneste i Landvik kirke. Nå finner den sted i det du leser denne preken om nåde i en nødstid. Det er ikke bare de aktuelle omstendigheter som former tema, men enda mer det faktum at i dag er det Maria budskapsdag. Julen er et svangerskap unna!
Vår Herre er
i tiden, Også i den vanskelige. Kanskje saerlig her.
Nåde er naerhet
i nøden. Naerhet til den nød vi kjenner i virusfrykten. Naerhet til angsten for sykdom og død som kan ramme meg og mine naermeste i familie, bygda og byen min. Nåde er å holde ut den avstand som er nødvendig for ikke å sette min neste i fare.
Nåde er naerhet
til nøden. Når vi nå på en ekstrem måte må ha fokus på det som kan håndtere en epidemi ved våre dører og grenser, skal vi ha et sideblikk på det som skjer ved grensene der tusener av hjemløse, helseløse og håpløse venter og håper.
Nåde er naerhet
til livet nå. Midt i nøden vi kjenner aner vi at det er tid til å tenke igjennom verdier og prioriteringer. Vi har lagt verden for våre føtter og ser sporene etter det vi tråkket ned. Det er en nåde å kjenne naerhet til naturen som også i år kommer med fuglesang og skjønnhet. Men det er også en nåde å legge øret inntil skapningens sukk og medmenneskets skrik og stille gråt.
Hver dag du
får er en nådedag. En gave. Grip den og takk for den. En slik takk kan også kalles tro. Tro på at tiden er mer enn dager som flyr.
Det brukes store
ord om denne våren: Et «tidsskille». Kanskje er det i overkant, men helt sikkert er det at dagen i dag forteller om Det Store Tidsskillet. Søndagens tekst handler om en ung kvinne som blir uønsket gravid og mor til et barn som får uante konsekvenser. Det er ni måneder til jul. Vår Herre kommer midt i årets løp og tidens jag med budskapet om et annet tidsskille: før og etter
Kristi fødsel.
Gjennom et langt
liv som prest som avsluttes med den underlige situasjon at kirkene er stengt i dag har jeg erfart at mange kjenner himmelen, troen og Vår Herre fjern, uvirkelig og urealistisk.
Men budskapet midt
i en tid da verden stanser opp og vi må holde avstand er at Gud kommer så naer som barnet i mors liv, så naer som tårene nedover et kinn, så tett som skyggen av min egen nedbøyde kropp.
Nåde er naerhet
til nøden. Gud ble menneske. Han fikk navnet Menneskesønnen for å gjøre oss mennesker til Guds barn. Guds Sønns mor heter Maria og denne tenåringsmoren laerte en sang som toner gjennom alle slekter og like inn i vår: Magnificat: Marias lovsang.
«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.» Nåde er naerhet
i nød. Både den naerhet som heter tilgivelse i Jesu navn for mine synder. Og den naerhet som bryr seg om medmennesker som lider for egen og andres feiltrinn, misgjerninger og skyld.
Nåde er å
gripe dagen i dag og ha tro på morgendagen fordi begge får ny mening ut fra det store tidsskillet: Jesus Kristus.
For mange måneder
siden hadde jeg planlagt at siste salme ved tjenestereisens slutt skulle vaere den aller siste i salmeboken og derfor avslutter jeg denne annerledes søndagspreken med:
Jeg flykter ikke fra verden. Blant jordens minste små, der finner jeg en fremtid, som jeg vil vente på. Ja, jorden skal forvandles, dens natt går alt mot gry! Jeg tror at Jesus Kristus skal gjøre verden ny! (E. Skeie 1988) «Herren velsigne deg
og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og vaere deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg sin fred!»