Mener de trenger f lere ansatte
Bemanningen i Grimstad brann- og redningstjeneste har knapt vaert forandret siden slutten av 1800-tallet. Nå krever ansatte i brannvesenet handling fra politikerne.
Daniel Krath og Ingeborg S. Hasli i Grimstad brann og redning ber politikerne ta tak. Dagens bemanning er for dårlig.
Brannlovens dimensjoneringsforskrift og risiko- og sårbarhetsanalysen (ros-analyse) som Grimstad brann og redning har utarbeidet, tilsier at Grimstad brann og redning er under kravet om minimumsbemanning. Et innbyggertall over 20.000 i tettsted gir krav til et kasernert vaktlag på minimum fire personer i en døgnkontinuerlig turnus. Slik er det ikke i Grimstad i dag.
Krav om minst fire
– I dag er vi fire personer på jobb på dagtid. Klokken halv fire går to av dem hjem, vi to andre fortsetter. Samtidig er det to helt andre som nå har hjemmevakt, og som er klare om noe skulle oppstå. Men det er ikke det samme som å ha fire på vakt på brannstasjonen døgnet rundt, sier Daniel Krath.
Han er tillitsvalgt blant de ansatte på brannstasjonen, jobber fulltid, og kjenner stadig vekk på kroppen dette med at bemanningen er for dårlig.
– DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har sagt at det skal vaere minst fire på vakt på et tettsted med over 20.000 innbyggere, og det har ikke vi i Grimstad. Vi bryter loven hver eneste dag, legger han til.
Mister viktig tid sammen
Krath sier at et av de største minusene med at halvparten av dem som er på vakt på kveld og i helgene er hjemme, er at de mister dyrebar tid sammen når de må rykke ut.
– Vi kommer ikke sammen til hendelser som skjer på kveldsog nattetid og i helgene. Det gjør at vi havner bakpå. Når vi er fire-fem personer på dagtid kan vi bruke tiden i bilen på å forberede oss, fordele oppgaver og vaere i forkant slik at vi bare kan sette i gang arbeidet når vi kommer fram til brann- eller ulykkesstedet. Det mister vi når vi kommer fra ulike kanter. Tenk den dagen vi kommer borti viljestyrte hendelser, terror og slikt. Den dagen vi får en slik hendelse, da er det viktig at vi kommer sammen som et lag til stedet, og ikke dumper borti noe på egen hånd, sier Krath.
Må av og til vente
Han forteller videre at det av og til hender at de naermest må vente på å sette i gang arbeidet på et brannsted, på grunn av at noen av hjemmevaktene kommer litt senere, som følge av at de bor i feil ende av kommunen med tanke på hvor brannen for eksempel er.
– Det er regler for at vi må vaere minst fire personer på plass for å starte en røykdykkerinnsats. Er hjemmevaktene da forsinket, så får det følger. Skal vi følge vår HMS så må vi vente til vi er fullt vaktlag. Det er en påkjenning for dem som er ledere når dette skjer. Man ser kanskje at situasjonen forverrer seg, og man må ta noen grep. Da må man kanskje bryte intern prosedyre, gjøre ting vi egentlig ikke skal, og det er jo ingen god følelse. Men man gjør jo det beste ut av situasjonen der og da, det må man jo bare, sier Krath.
Bekymret for de ansatte
Ingeborg Skretting Hasli er beredskapsleder i Grimstad brann og redning, og ser også utfordringer med dagens ordning.
– Når våre ansatte ikke kommer til brannstedet sammen, må de fort bruke ett minutt på å planlegge og prate sammen når de kommer frem. I en brannsituasjon kan ett minutt vaere ganske lang tid, og saerlig her i Grimstad, hvor vi blant annet har mye tett trehusbebyggelse i sentrum. Hvert sekund teller, sier hun.
Skretting Hasli understreker likevel at folk i Grimstad kan føle seg trygge på at jobben som skal gjøres blir gjort.
– Innbyggerne i Grimstad mottar en god tjeneste, og frem til nå har vi hatt en tjeneste i henhold til lovkrav. Men det har vaert befolkningsvekst, som gjør at det nye lovkravet slår inn. I tillegg mener jeg bemanningen må bli bedre som følge av den økte kompleksiteten vi opplever av hendelser vi skal håndtere, sier hun.
Ikke god nok for de ansatte
Skretting Hasli mener likevel at dagens ordning først og fremst ikke er god nok for de ansatte.
– Vi har mannskap som kommer borti kritiske situasjoner, der liv og helse står på spill, og de strekker seg det de kan og lenger for å hjelpe. Vi har mange deltidsstillinger i brannvesenet i dag i kun 1,92-prosentstillinger. Det vil si folk som kun er inne og øver 40 timer i året, og som i tillegg blir kompensert for de gangene de må rykke ut. Den største skrekken min er at de har øvd for lite, og at de skader seg selv. Det er jo noe med det at når man går til frisøren, så vil man gå til en frisør som klipper hår hver eneste dag, ikke bare rundt 3 timer i måneden, og det kan vel sammenlignes litt med dette, legger hun til.
Daniel Krath, som altså er tillitsvalgt, mener også at det er en ekstra påkjenning å vaere på jobb, og så skulle forholde seg til så mange forskjellige personer når de rykker ut.
– Jeg har ikke to faste hjemmevakter å forholde meg til, jeg har mange forskjellige. Det gjør at når jeg sitter på jobb og tenker over hva slags jobber som kan oppstå, må jeg også tenke på hvem jeg har med meg. Det er ikke til å stikke under en stol at det er mange ulike mennesker her, med ulike kvaliteter og egenskaper. Da handler det om å bruke deres egenskaper på en best mulig måte. Jeg som er røykdykkerleder når jeg er på jobb ønsker ikke å sende inn to personer til den jobben hvis jeg ikke har en god magefølelse på det selv. Da gjør jeg det kanskje selv, og så har vi ingen røykdykkerleder på stedet, noe vi jo skal ha, sier han.
Daniel Krath frykter også for den psykiske helsen til de brannfolkene som kun rykker ut hjemmefra.
– Vi kommer jo borti mye kjipt i denne jobben, ikke bare branner, men selvmord og store ulykker. Når jobben min er gjort reiser jeg tilbake på jobben sammen med noen, og har noen å prate med. Den som reiser hjem kjører alene i bilen, reiser kanskje hjem til ungene sine, og må stenge alt ute, fordi det som har skjedd er taushetsbelagt. Det er tøft, og det er ikke bra for helsen til de ansatte, sier han.
Arv
Grimstad brann og redning har nå laget en ny risiko og sårbarhetsanalyse (ros-analyse) for kommunen, hvor det står litt om hvor stor risiko det er for at ulike ting skal skje. De har også laget en ny beredskapsanalyse, for hvordan de må vaere for å konfrontere det som kan skje. Dette er et levende dokument som man ser over hvert eneste år, men som nå er grundig gjen