Blomsterbudet Jan på farten
Da Jan Helgesen ble pensjonist for 14 år siden startet han opp som blomsterbud. I mai fylte han 80 år, men jobben med å levere blomster på døra til folk stortrives han fortsatt i.
Da Jan Helgesen skulle bli pensjonist fikk han seg i stedet en ny jobb. Nå har han blitt 80 og er fortsatt på farten.
Etter 17 år i Avigo ble Jan Helgesen spurt om han ville begynne å kjøre blomster, da han skulle gå av med pensjon.
– Jeg sa at jeg ikke var så veldig godt kjent, men så begynte jeg, og så ble det stadig mer, sier Helgesen.
14 år senere henter han fortsatt blomster hos forskjellige blomsterforhandlere og leverer til hjem til kunder og til begravelser, seks dager i uken. Det er mange ulike skjebner bak dørene Helgesen ringer på til, med en blomsterbukett i hånden. Når han ringer på døra vet han ikke hva som venter han. Han har kun et navn og en adresse å forholde seg til. Kortet, som forteller om det er noe hyggelig eller trist, ser han ikke.
– Noen har mistet noen naere, andre fyller år. Men jeg ser det fort i ansiktet på dem som åpner. Det er mye trist, så det må jeg ta hensyn til. Mange klemmer meg, og jeg prater litt med dem. Jeg prøver å vaere litt munter, fyller de 60 år, spør jeg ofte om jeg også kan komme i selskapet? Nei, ler de, du er ikke i familie, smiler Helgesen. Han smiler mye, og han stortrives i jobben. Og det er tydelig at de som får blomster på døra setter pris på han.
– Jeg får mange klemmer. Og når man lever blomster til noen jeg vet har mistet noen naere, går jeg frem på en fin måte. Kjenner jeg dem så kondolerer jeg. Det er jo ganske ofte at jeg vet hvem noen er, for jeg kjenner mange i Grimstad, sier han.
Når han har levert blomster på Frivolltun har han endt opp med å spise risgrøt med beboere som trengte noen å smile litt sammen med.
– Jeg liker å få folk til å smile, man må ha en glede når man jobber sånn. Mange har behov for å prate, så jeg føler det kan
hjelpe folk litt av og til, sier Helgesen.
Seks dager i uken leverer han blomster, året rundt. Men noen perioder skiller seg ut.
– Morsdag og farsdag, og jula er verst, da er det mye. Da kan jeg begynne klokka to og slutte klokka 21. Da er det noen som kommer ut i pysjen når jeg ringer på, og da må jeg bare beklage at jeg kommer så sent. Men folk blir glad for blomster, smiler han.
Flyttet til Amerika
Helgesen er født på Hønefoss, og oppvokst i Oslo til han var 1314 år. Helgesen ble født døv, og de første årene av sitt liv hørte han ikke noe, før han i fem-seks års alderen fjernet en svulst bak nesa.
– Derfor gikk jeg også på døveskole, og fra jeg var 52 år har jeg brukt høreapparat, forteller han. Han forstår godt hva folk sier, men er avhengig av å lese på leppene.
Flyttet til Amerika
I 1953 ville familien prøve lykken i Amerika, og familien tok båten over Atlanterhavet, og havnet på kaia 4. juli, på nasjonaldagen.
– Jeg begynte på skolen der, og mamma jobbet på Macy's, hun sto bak disken og pakket inn gaver. Pappa var konditormester. Da jeg var 17 og et halvt år fikk jeg jobb som betongarbeide, forteller han. Siden fikk han jobb i Canada.
I 1965 giftet han seg med Inger, og de fikk barna Richard og Tom.
– Så levde vi livet til 1970, da reiste Inger og jeg hjem fra Amerika til Grimstad for å kikke på hus i Groosåsen. Og da ungene skulle begynne på skole bestemte vi oss for å reise hjem for godt. Vi ville de skulle gå på norsk skole. Så da begynte de på Holvika barneskole, sier Helgesen.
Han jobbet da som betongarbeider for Løken, og var selv med på å bygge skolen i Holvika.
I 1973 begynte han som fotballspiller på Imås, hvor han hadde 300 kamper på oldboyslaget.
– På Imås var jeg både spiller og trener, sier Helgesen.
Nå er det jobben som blomsterbud som holder han i aktivitet.
– Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder på med dette, men det er for å holde meg aktiv, man må jo det. Jeg hadde sikkert sittet i rullestol hvis ikke jeg hadde gjort dette, smiler han.