Har servert over 30.000 gjester
– Det har vaert sinnssykt gøy og sinnssykt slitsomt, oppsummerer restaurantsjef Ida Konradsen på tampen av tidendes travleste sommer i Apotekergaarden.
➤ Apotekergaarden har servert mellom 30.000 og 40.000 gjester i sommer. – Et vanvittig kjør, sier daglig leder Kjetil T.Jørgensen. Restaurantsjef Ida Konradsen (til høyre på bildet) sier det har vaert slitsomt og gøy. Ingrid Torbergsen har hatt travle arbeidsdager som sommerhjelp.
Kjetil Jørgensen (46) og restaurantsjef Ida Konradsen (25) har aldri før opplevd lignende pågang i juli, men det har også kostet, forteller Jørgensen som har sett ansatte gråte på jobb.
Opp 60–70 prosent
– Det har vaert en sommer med fantastisk mye gjester. Det har aldri vaert så mye folk i byen før, og vi har solgt ekstremt mye mat. Alle er veldig slitne nå, men det er slik det skal vaere.
Jørgensen anslår at omsetningen i juli har økt med 60–70 prosent sammenlignet med i fjor. Daglig dukker det opp 300 nye mail i innboksen, og det kommer 200–300 telefoner. For det meste gjelder det bordbestillinger.
– Det er for tidlig å si om dette veier opp for våren. Vi hadde stengt i 4–5 uker fra mars av, og så var det veldig dødt da vi åpnet i april. Det ble ingen butikk ut av det, men det var viktig å komme i gang igjen.
– Og det har vaert beinhardt med tanke på smittevernet. Jeg synes vi har vaert flinke, men det er også ressurskrevende. I fjor sommer hadde vi 45–50 ansatte. I år er vi oppe i 80. Vi har stengt senest kl. 24 rett og slett for å slippe å måtte gå rundt og fortelle folk at de ikke kan sitte på fanget til hverandre. Det blir en for kjedelig jobb. Vår jobb skal vaere å skape stemning, ikke det motsatte.
Roser personalet
Jørgensen skryter av personalet som han anslår har servert mellom 30.000–40.000 gjester.
–Det har vaert et vanvittig kjør, og jeg er så stolt av de ansatte som har stått på.
Jørgensen har også merket seg hvordan pågangen har vaert belastende for sine ansatte.
–Det har vaert mye tårer, og ansatte har grått på jobb. Det har også vaert tøft for mellomlederne. Vi har hatt mange nye og opptil 16 nye i jobb på en gang. Så det er klart det har vaert krevende. Jeg ville ikke blitt overrasket om så mye som halvparten av de vi har hatt hos oss i år ikke orker dette et år til. Noen ganger har jeg faktisk vaert redd for at det skal kollapse fullstendig. Derfor blir det viktig for oss å bruke alt vi har laert i sommer til å vaere godt forberedt neste år, sier Jørgensen som tror at det vil komme mye folk til Grimstad også neste sommer.
– Det er mye ekstra jobbing som skjer i kulissene som folk ikke ser, forteller restaurantsjef Ida Konradsen.
– Vi har for eksempel en ansatt som kun vasker menyer. De må vaskes etter hver gang de er i bruk. Vi har tatt smittevernet veldigpåalvor.
– Hvordan er det rent mentalt å vaere på jobb når dere hele tiden ser at det står folk i kø?
– Det er jo gøy at det er folk her. Samtidig så vil vi jo helst hjelpe alle som kommer, og det er ikke alltid mulig. Det har omtrent vaert kø her siden starten av juli. Man må øve seg litt på å takle det stresset.
Restaurantsjef Konradsen kjenner også på at det er krevende når mange nye ansatte er på jobb samtidig.
–Vi er litt som et fotballag, og noen dager er det som om vi er et helt nytt lag som skal ut på banen uten å ha trent sammen først. Jeg er superstolt av de ansatte og får egentlig litt gåsehus når jeg tenker på innsatsen alle har lagt ned. Det er kult å få vaere en del av laget. Så ja, det er sinnssykt gøy og sinnssykt slitsomt.
Stikk til presse og myndigheter
Kjetil Jørgensen forteller også at det har vaert en slitsom sommer.
– Jeg kan nok ikke si at jeg har kost meg så mye i sommer som jeg pleier. Det er mye uforutsett som skjer, som når betalingssystemet i Syden svikter, eller når en haug med bestillingsbonger plutselig blåser til havs. Jeg var vaert på scenen i bakgården og fått bort vann og lappet presenning klokka fire om natta. Jeg har sett mindre til familien min enn jeg pleier. Men jeg har ikke lyst til å høres sutrete ut. Først og fremst er jeg vanvittig stolt over hva vi har fått til.
Med korona som bakteppe
har Jørgensen benyttet anledningen til å arrangere bakgårdskonserter med artister som ellers spiller på større scener. Tirsdag denne uken spiller Auden Prey med Linnea Dale, torsdag er det duket for «En kveld med Tore Renberg», fredag Faith med Elvira Nikolaisen og lørdag står grimstadbandet Sjøgress på scenen i hjembyen for første gang. Noen konserter har vaert utsolgt, mens bare 40 betalende så Hot
Club de Norvège.
–Vi har ønsket å lage et solid konserttilbud gjennom sommeren. Folk skryter mye av for eksempel hvordan ting er i Lillesand, men vi har et mye større kulturtilbud her i byen. I Arendal greier de å trekke mye folk til konsertene, men det virker kanskje som om folk i Grimstad i større grad må kjenne artistene før de går på konsert. Jeg synes det er synd at verken Adressa eller Agderposten lager noe saerlig forhåndsomtale av disse konsertene. Det kunne skapt interesse og løftet fram kulturtilbudet i byen vår. Når det kommer kjendiser på show blir det imidlertid slått stort opp. Det handler om hva slags kulturtilbud vi ønsker oss i byen.
– Det er opplevelser som gjør at folk kommer til byen, ikke at bygningene nede ved sjøen er tre i stedet for fire etasjer høye, slik man nesten skulle tro ut fra debattene rundt dette. Jeg driver med dette fordi jeg har lyst til å skape gode opplevelser for byen. Det har jeg gjort i omtrent 20 år og Grimstad har fremdeles et stort potensial, hvis vi vil.
Jørgensen har i lengre tid også ivret for å få til en endring i det han mener er en urettferdig momsordning:
– Vi som serverer i faste lokaler må ut med 25 prosent moms, mens en food truck slipper unna med 15 prosent. Det er det ingen logikk i, for vi bidrar mye mer til fellesskapet med andre avgifter som følger med det at vi har mange ansatte og så videre. Vi holder det gående hele året. Hvis vi skal fortsette å bli straffet med ti prosent ekstra moms kunne jo vi også vurdert å legge ned og heller bare skummet fløten fra food trucks i fire uker på sommeren. Vi har protestert på dette i et par år nå, men vi blir