En middelaldrende familiefar havnet virkelig på gjengrodde stier, med flått, musvåk og nakenbadere, en deilig sommerdag.
Ikke alle har en sommerkropp som småbarna på badestrender bør utsettes for synet av. Så for å unngå å gi noen små traumer, satt jeg heller turen til skogs med ungene.
Etter noen år i 1. Grimstad Msk-speidere, har interessen for skogsturer blir høyere. Og naturens matfat bugner for tiden av blå fristelser. Samt små blodsugere.
Dårlig stemning
På vei opp til blåbaerparadiset sporer de to minste i baksetet fort av. For vi passerer først Villa Matila barnehage. Og femåringen lurer på om hvor lenge de må vaere borte derifra. Forklaringen om ferie ut juli godtas under tvil.
Bedre blir det ikke når vi kommer til Roresanden, med badeplass på den ene siden av veien, og Gladpris-butikken som selger is på den andre siden av veien. Protestene er kraftige på at vi ikke stopper.
Stemningen er ikke akkurat på topp hos de utålmodige små, men når de får vite at det skal tas lunsjpause ved «Huldreskogen», på vei inn mot speiderområdet på Storenesveien, blir det straks mer interessant.
Høye skrik
Rett oppe ved bakketoppen får vi rigget til maten på naturlige bord i form av noen store steiner. Greit å komme litt bort fra trafikken på fv. 404, og nyte naturens ro. I en dam rett ved, er det noen små andunger som fanger interessen.
Høye skrik, som etter hvert blir lokalisert til over hodet på oss, gjør at så vel far som barn skvetter som noen vettskremte sauer som lukter fare. To glidende individer seiler over området, og gir klar beskjed om at her forstyrrer vi.
Det er tydelig at musvåk-paret har noe rede i naerheten, så lunsjen avsluttes raskt, og vi forflytter oss ned til stopplommene langs fylkesveien. Eventuelle unger er fortsatt i redet, så det er ikke noe vits i å forstyrre de flotte individene.
Gøy i 15 minutter
Innsatsviljen til de to små er stor når vi i samlet flott går over veien og inn i skogholtet for å lete etter blåbaer. Her spises det like mye som det plukkes inn med baerplukkeren, og konsentrasjonsnivået er som forventet av to smårollinger.
Etter et kvarters tid, og et par liter med blåbaer, er både munn, hender, skjorte og bøtta fulle av blåfarge. Selv om det fortsatt er utrolig mye blåbaer å se over et lite område, er interessen for plukking heller liten.
Så pappa og farfar fortsetter jakten på de blå fristelsene mens farmor tar med seg de to minste på soppjakt. Noe som virket til å vaere et par hakk mer morsomt, for baerplukkerne hører ikke noe fra trioen før de dukker opp med mye kantarell.
Jobben gjort
Anna og Amanda føler at nå har de gjort mer enn nok, og dessuten er det jo is hjemme i fryseren. Artig å se hvor selektiv hukommelse småtrollene har. Rydding og det som er til middag, glemmes fort. Men ikke is!
Her blir det til å dra Fn-metoden og kjøre noen kompromisser. De får ikke is når de kommer hjem, men smoothie kan vi lage. For jordbaerene i fryseren kan blandes med blåbaer, is og banan. Og det er godt for alle.
At pappa forsøker å forklare at blåbaer er sunne, med høyt innhold av antioksidanter, vitamin C, jern og magnesium, er totalt uinteressant for småtrollene. Så mye for kosthold- og ernaeringsundervisning i Guds frie natur. Der for øvrig et par rett nedenfor, i vannet, lekte Adam og Eva.
Historie
Ved parkeringsplassen er det for øvrig en informasjonstavle om Borjaråsen bygdeborg, som kan vaere opp til 1.500 år gammel. Et artig kulturminne, som dessverre er i behov for at noen gjør nedre del av tavlen mer lesbar.
Dette er kanskje en jobb for kommunen, så kan de slå to fluer i en smekk. For ved Store Luetjenn passerte vi skiltet som forteller at her hadde Knut Hamsun sin «furtehule» for mange år siden. Den våget vi ikke å gå ned til med de dårlige trappene.
Men dagsturen var uansett en suksess. Og når Grimstad brannvesen kommer på besøk, og «redder» dagen for de to små, lurer jeg litt på hvorfor så mange vil reise utenlands i ferien? Norge er jo et topp ferieland, og skogen bugner av baer, sopp og flått. Sistnevnte bør du alltid sjekke deg og dine for etter en skogstur.
God tur!