R 900 år gammel historie
av dette fantes gammel kongsjord fra 600-700-tallet da personer som Harald Egdekonge, Vikar, Vatnar og Starkard levde. Alle disse var igjen i slekten til dronning Åsa og Halvdan Svarte.
Opptakten til korsfarerferden Bakgrunnen for at egdene dro i et to år langt korsfarertog, var at Kale ble oppnevnt gitt en sterk maktposisjon, nemlig Jarl av Orknøyene. Bakgrunnen var noe så banalt som en krangel i en vinstue i Bergen i året 1127. Her var Solmund og Kale å finne dette året, og klarte å komme i krangel med en annen ung lendemann fra Sogn, hetende Jon Petersøn. Konflikten var om hvem av dem som var landets mest fornemme lendmann. Snart utviklet den verbale krangel seg til et fysisk basketak, der en av Jons menn svimeslo en av Kales menn. Da han stakk fra stedet, fulgte Kale og de andre etter og slo ham i hjel.
Dette innledet en naer to år lang konflikt med drap og strid mellom lendemanns-aetten fra Sogn og Agder. I en av de verste konfliktene hadde Jon dratt fjell veien fra Bergen til Agder, der de angrep Kale i et slag som involverte over 90 mann, og flere ble drept. Til sist tvang konflikten kongen til å mekle fred, og i året 1129 kom de til forlik. For at freden skulle holde, befalte kongen at Kale skulle gifte seg med Jons søster Ingrid. Kongen ga også Kale jarletittel på Orknøyene, hvorfra han da tok navnet Ragnvald, som betyr ”råd” og ”hersker”.
I året 1150 kom Ragnvald i prat med en annen lendemann, nemlig Eindride unge som med iver fortalte om korsfarerne. Han hadde selv vaert i Konstantinopel og tjent i livgarden til Keiseren. Som øyevitne hadde han sett det som sannsynligvis var det store korstoget til den tyske kong Konrad og Ludvik den VII av Frankrike, som fant sted i årene 1147–48.
I samtalen spurte Eindride hvorfor Ragnvald ikke selv dro i korsfarerferd, da dette alltid ga stor anseelse fra konger og keisere. Flere stormenn som var der, bifalt Eindrides prat og deriblant lovte Erling Ormssøn å følge ham, om han ville ta ferden. Til sist lot Ragnvald seg overtale, og da han og Erling hadde ”tatt korset”, så fikk de støtte av en rekke flere stormenn. Blant dem var hans svoger Jon Petersøn, Aslak Erlendssøn, Guthorm Møl og Kol av Halland. Ragnvald satt av to år for å forberede toktet. Motivene for korsfarerferd Den franske historikeren Jean Flori peker på flere årsaker for at unge menn ville dra i korsfarerferd. Det delte seg mellom fire hovedtyper: Åndelig motiv, altså såkalt pilegrimsferd og syndsforlatelse, hellig krigføring – altså, å kjempe for Gud, – aere prinsipp der familiens forventning var at du dro, og til sist det han kaller psykologisk motiv, der press gjør at du drar.
Tanken om norske korstog kom til landet via Magnus Berføtt og hans ekspandering av riket til Danmark og De britiske øyer. (1093-1103). På denne tiden begynte de første korsfarerne å vende tilbake til Europa, der de ble hyllet som helter. Derved oppsto det såkalte Crucesignatus, som best kan defineres som en korsfareridentitet. Egdene forbereder seg på krig Utrustningen til Kale sin ferd ble gjort fra to steder i Norge. Bergen – der hans svoger Jon forberedte seg – og Agder hvor Kale samlet menn og skip. På begge steder spilte slekt, venner og frender en vesentlig rolle.
Orknøying saga omtaler Kale og Erling Skakke som slektninger. Ogmund Dengje som var sønn av Orm var en god frende av dem. Jon og Kale var svogere ettersom Jon var gift med Kales søster Ingrid Kolsdatter.
De bandt avtaler om rimelig lik fordeling, der de begge skulle bygge skip i sine heimstevner og rekruttere mannskap og samle ressurser for ferden. Det var vanlig at hver soldat selv bekostet våpen, klaer og øvrig av behov for en ferd som kunne vare både ett og to år. Dette kommer fram i samtidsdokumentasjonen, der haeren før utferden samlet seg på Orknøyene og ”noen satt der på egen kostnad, noen var hos bønder og mange hos jarlen.” Omsider, sent i året 1153 var haeren klar med 15 store skip med mannskap, proviant, våpen og annet. Ut av dette kan vi fastslå omtrentlig hvor mange soldater som fulgte. I vikingtid til middelalder fantes en rekke ulike skipstyper i alt fra langskip, storskip, skeid, busse, drake og så videre. Ettersom sagaen omtaler store skip, så kan vi telle ut antall fra storskipstypen som i denne tid var det samme som store langskip