– Kan navnet Fjaere kan ha en annen opprinnelse?
Geir Åsen lurer i dette innlegget på om navnet Fjaere kan stamme fra ett annet sted enn det folk flest tror. Han vil gjerne ha folks tilbakemeldinger på sin hypotese.
Lesernes mening: Det
har pågått noen spennende drøftelser i det siste om opphavet til ulike lokalitetsnavn. Her er ytterlig en sak å gruble på som jeg undres på ettersom jeg arbeider meg gjennom ulike kilder fra vårt område i vikingtid, og venter i spenning på resultatet av de første isotopanalyser forbundet Osbergskipet.
Det dreier seg
om opphavet til herredsnavnet – Fjaere. Det er lenge antatt at dette kommer av det norrøne navnet for fjord (Fjörður), men jeg sysler litt med en tanke som kun er for en hypotese å regne. Kan navnet stamme fra de eldre germanske stammer sin herredsinndeling, basert på antall krigsmenn de kunne stille? Jeg skal kort oppsummere bakgrunnen for min tanke.
I Caesar de
bell, som ble skrevet 58 år før Kristus, fortelles det at svearne «har hundre herreder (pagi), fra hvor de hvert år stiller et tusen bevaepnede menn til krig utenfor deres grenser». Denne gamle germanske inndelingen lar seg spore i Norden inn i middelalder, der gamle herredsbenevnelser som «Tiohundra» og «Fjerdehundra» finnes. En finner også Attunland, som blir - åtte hundre land, Tiundaland blir – ti hundre land og Fjedundraland – fire hundre land. I 1310 er eksempelvis Stockholm slotts fogderi delt inn i Attundland og Tiundeland. Videre finner vi under Nykøping slotts fogderi: Fjedrundaland.
Historikeren P. A.
Munch pekte på at angelsakserne delte hver hundreder i tideler. I Russland styrte den øverste befalingsmann for tusen mann, og i Grimms Rechtsalterhumer, oppgis det at «Haer er hundre», altså en ren angivelse av antall mann i det som kalles - haer. Haer ledet igjen til Herred, som var en benevnelse brukt opp i nyere tid, eksempelvis Fjaere herred, Landvik herred og flere. Et herred stilte altså 100 mann for krig, eller til leidang som det het den gang. Munch påpekte også at en saerordning for Norge, var at man delte fylkene inn i tredinger, fjerdinger eller aattinger. Et fylke var en større landskapsforvaltning, hvor herredene lå under. Her mente Munch at benevnelsen fylke, også har eldre germansk opphav fra fylking, - altså å fylke en haer.
Når vi går
til Norge på 960-tallet under Håkon den gode og Sigurd Jarl, og senere ved kong Magnus sitt testamente på 1200-tallet, ser vi at det i Gulatingsboken oppgis at antall skip fra Agder som skal fylkes ved ufred, er 16. (Skipreider) I samme tid hadde Agder samlet 15 skipreider, hvorav fem av dem hørte hjemme på østre Agder, disse var igjen inndelt i 16 sogn. Agder var inndelt i nordre, vestre og østre Agder. Østre Agder var her vi lever, og omtrent det samme som gamle Nedenes Len. Dette gikk fra Otra-elven i vest til Østre-risør i øst, og vel to mil inn i landet før en kom til grensen av Robyggalaget.
På 1200-tallet ble
de opprinnelige 16 sogn, redusert til 15, og fylkingene skjedde etter inndeling av sogn. Altså det samme antallet som leidangen, - eller inndelte områder pliktet å stille et skip på 25 sesser hver, og hundre mann. Om vi tenker oss østre Agder inndelt i tre parter, der sognene under vestre part hadde sin grense mellom Eide og Vestre Moland, og den østre mellom Øyestad og Tromøy, så sitter vi igjen med fire sogn på midten; Øyestad, Fjaere, Landvik og Eide. Om vi omsetter det til herred, så betyr det at disse fire sogn skulle stille 400 mann, og fire skip i leidang.
I gamle Fjaere
Herred, som nå ligger under Grimstad kommune var skrivemåten Fierdde i 1593. Dette har store likheter med gammel inndelinger i -fjerdinger, eller naert den inndeling Munch beskrev.
Da ser dere
nok min lille hypotese; for er opphavet til Fjaere kort og greit den samme som de gamle landskapsinndelinger telt etter våpenføre menn? Det er kjent fra Sverige, Russland, Tyskland og de Britiske øyer. Tallet stemmer overens med fire sogn, og 400 mann, altså – fjerding, som opprinnelig må ha vaert – fjerdundre (900-tallet) – Fierdde (1593).
I samme området
på midten, ligger Herøy utenfor Østerhus, og kan komme av Haerøya, altså stedet er leidangen samlet sine skip. Herredsnavnet sin opprinnelse var også O. Rygh usikker på, og visste ikke helt hvorfra bøyningsformen av navnet hadde oppstått. Han fører i den supplerende informasjon til Norske Gaardsnavne at:
Endvidere findes Fjaere,
(saerlig bekjendt som Sognenavn ved Grimstad) og paa enkelte steder langt nord i landet.[…] fra hvilken av ordets gamle Bøiningsformer disse navne udgaa, tør vaere usikkert.
Derved melder en
spennende tanke seg, kan opphavet sikte til fylkinger i vikingtid, og derav det gamle herredsnavn? I så tilfelle er enda en bit av vikingtidens historie i Grimstad nøstet opp, men så langt – kun en hypotese. Her ville vaert spennende med innspill.