Faste – en tid for stillhet og meditasjon
Vi har nylig feiret Fastelavnssøndag med boller og kos. Nå er vi inne i fastetiden, en gammel tradisjon og en del av kirkeåret.
Karnevalstiden skal tradisjonelt vaere over når vi kommer til Fastelavn. Så kommer fastelavnssøndagen som etterfølges av blåmandag og feitetirsdag. På denne tirsdagen gjelder det å «fete seg opp» til selve fasten begynner med askeonsdag.
Hvorfor aske?
Å kle seg i sekk og aske for å gjøre bot er et bibelsk uttrykk. Noen kirker har gudstjeneste den dagen. Da er poenget å ta oppgjør med seg selv overfor Gud og begynne på nytt. Den liturgiske fargen er fiolett/lilla. Den symboliserer forberedelse og oppgjør.
Ordet faste får oss jo til å tenke på å avstå fra mat – helt eller delvis. Noen kristne praktiserer nok fortsatt dette. Andre kutter ut f eks Facebook og andre aktiviteter som tar tid. Da er hensikten å få mer tid til viktigere ting som stillhet og meditasjon.
På kirkesidene har vi tidligere år tatt kontakt med folk som har tradisjon for å nekte seg noe i fastetiden. I år har vi snakket med noen som konsentrerer seg om at fastetid er forberedelse til påskehøytiden.
E forberedelse til påske
Hos Kari og Svein Lilleaasen i Moneveien har både adventstid og fastetid sine faste skikker og tradisjoner. Det gjør disse ukene annerledes enn alle de andre.
Svein Lilleaasen var sokneprest i Grimstad kirke i 13 år, mens Kari gjennom hele sitt yrkesliv har jobbet med barn, barnehager og familiearbeid. Siden hun alltid har hatt øye for formidling til barn, har de i hjemmet også fått hjelp til å sette fokus på ulike tradisjoner og skikker knyttet til kirkeåret.
Lilla er påskefargen
Helt fra Kari og Svein fikk sitt eget hjem har lilla lys, lilla duker og lilla løpere vaert på plass fra og med askeonsdag. En stabel med fastebøker har hvert år vaert på plass i stua. Her har både barn og voksne kunnet finne noe å bla i eller lese litt mer grundig. Alt dette har gitt dem hjelp til å få litt ekstra ut av ukene før påske.
Kari forteller at da barna var små leste de sammen i Barnebibelen om Jesus som møtte ulike mennesker i ulike situasjoner. De siste par ukene i fastetida fulgte de Jesus fra dag til dag gjennom hele påskeuka. Det ga ulikt preg til hver dag i denne tida.
Fastebøssa fra Kirkens Nødhjelp har selvsagt alltid vaert på plass på frokostbordet. Fastetida har jo både et diakonalt utadrettet perspektiv og et perspektiv innover mot tro og ettertanke.
Fokus på Hebreerbrevet
Vi spør Svein om han for sin egen del har et spesielt fokus i fasteukene.
-Det er blitt slik at jeg gjerne leser gjennom Hebreerbrevet i Det nye testamentet i disse ukene. Dette brevet eller talen har hverken en oppgitt forfatter eller adressat! Bare det i seg selv gjør dette brevet litt ekstra spennende å lese. Han som skriver, vil hjelpe leserne til å tenke stort om å få kjenne Jesus og tro på han. Det er ikke alt i det menighetslivet som blir beskrevet i Hebreerbrevet som var imponerende. For menigheten var det nok lett å sammenlikne seg med andre og bli motløs. Forfatteren minner dem om at med Jesus i blikkfeltet har de fått et nytt fokus både på hverdagslivet sitt og på framtida.
Når jeg leser disse tekstene, opplever jeg både gjenkjennelse og takknemlighet over å stå i en sammenheng med de som har hatt en gudstro før meg. Samtidig aner jeg også at jeg går i følge med trossøsken inn i en framtid som kan virke både usikker og håpefull. Trøsten og håpet hviler i at Jesus har vaert der og vil vaere der langs hele trosveien.
For meg åpner Hebreerbrevet for hele det kristne påskedramaet og gir meg forventning til enda en påskefeiring.
Hebreerbrevet kapittel 13, vers 8 sier det som for meg blir en oppsummering:
Forberedelsen til påske er i full gang hos Kari og Svein Lilleaasen i Moneveien. Lilla farger er på plass, bøker om påske og fastetid ligger fremme og Kirkens Nødhjelp blir ikke glemt.