– Der vold kommer inn, kom mer vold ut
Harald Lindemann, en av pionerene bak Grimstad familiesenter og mangeårig familieterapeut, skryter av Fjaere barneskole og måten de reagerte på mot Squid Game.
Lindemann mener nemlig det er et overgrep å utsette barn for å se den voldelige TV-serien. – Jeg synes det er strålende at Fjaere barneskole gikk ut med en melding til alle foreldre og foresatte der de ber om at elevene ikke får se Squid Game. All honnør til skolen og til foreldrene og foresatte og alle andre som vant til å følge med på hva barna holder på med. Jeg vil jo kalle det en type overgrep mot barna å la dem få se denne serien, sier Harald Lindemann, som for kort tid siden ble pensjonist. Det gjør han etter at Fjaere barneskole torsdag i forrige uke sendte ut en melding, en oppfordring og et hjertesukk, om å ikke la elevene ved skolen få se den sørkoreanske TV-serien Squid Game.
– Viser hvordan blodet spruter
Som Adressa kunne fortelle var det nemlig flere elever fra flere ulike trinn ved skolen som fortalte at de hadde sett serien som nå går på Netflix. Dette til tross for at serien har 16-års aldersgrense på Netflix, og 19 år i seriens hjemland, Sør-Korea. Grunnen til at serien har fått disse aldersgrensene er fordi TV-serien, som på kort tid har blitt den mest strømmede TV-serien i verden noensinne, er svaert voldelig.
– Enkelt prinsipp
– Der vold kommer inn, kommer vold ut. Det er et veldig enkelt prinsipp og det er ofte det en ser. Og jo yngre barn er, jo mer påvirkelige er de vanligvis. Det er derfor ikke vanskelig for meg å vaere enig i at her bør det gå noen varselbjeller, sier han til Adressa. Lindemann gjør oppmerksom på at han ikke har sett serien selv, og at han kun kjenner den ut fra Adressas gjenfortelling av den til ham. Han kjenner likevel til en annen serie som Squid Game har blitt sammenlignet med, nemlig Hunger games. Han sier også at han pleier å vaere enig med det organisasjonen Barnevakten sier.
Viktig nyansering
– Jeg vil også si at det er en veldig stor forskjell her som det er veldig viktig å forstå. Det er når «vanlige» barn leker noe de har sett på TV, et TV-spill eller en serie og når flyktningbarn, som har opplevd krig og fryktelige ting, leker krig når de er hjemme. Det er to helt forskjellige ting. Den leken der opplevelser og hendelser de har vaert utsatt for kommer ut, er kjempebra. Det er ikke noe man skal bry seg om i det hele tatt. Det er sunt. Men det som kommer ut etter denne serien er jo noe helt annet. Da påføres jo barn en type overgrep. Ja, jeg vil kalle det det, sier Lindemann.
– Inntrykkene problemet
– Skolen fortalte jo at de syntes barnas lek nå var blitt preget av både slåssing og vold, i hvert fall verbalt, og at de snakket om å drepe hverandre. Hva synes du om at laererne merket dette på elevenes lek? – Barns lek er en måte å prosessere inntrykk på. Når de leker, leker de ut de inntrykkene de har fått. Det er bra, og er vanligvis ikke noen grunn til bekymring. Det som er bekymringsfullt her, og med denne TV-serien, er jo at de utsettes for disse inntrykkene. Det er det jeg vil kalle overgrep. Dette er jo et kynisk prosjekt kun styrt av profitt. Jeg tenker derfor at når skolen ser dette og snakker med barna om dette, kan det komme noe godt ut av det, sier han. Han sier også at det ikke er rart at barn tar etter det de ser på TV og internett, men at dette er helt vanlig. – Det er jo nettopp det barn gjør. De leker ut de inntrykkene de får, sier han.
– Har måttet få terapeutisk hjelp
– Denne serien har fått 16-års aldersgrense på Netflix, og 19 år i hjemlandet Sør-Korea, på grunn av dens voldelige innhold med drap, selvmord og partering. Hvor skadelig er dette, eller kan dette vaere, for barn ned i åtteårs alderen å se slikt på TV eller på internett? – Det kommer an på veldig mange forhold. Hvis barnet har en ellers god kontakt med sine omsorgsfulle foresatte og foreldre, at de møter omsorg på skolen, at de voksne vet hva de har vaert utsatt for, behøver ikke skadevirkningene å bli så veldig store. Problemet er for alle dem som må under senga eller i skapet etter å ha sett en skrekkfilm. Og dette gjelder både voksne og barn. Slike sterke inntrykk kan følge med barna resten av voksenlivet og vaere plagsomme. Det har hendt at vi har måttet ha terapisamtaler oppe på familiesenteret hvor barna har hatt så store problemer på grunn av skrekkinngytende bilder. Disse har hengt så fast i hodet på barna at de har måttet ha terapeutisk hjelp for å bli kvitt dem. Det har jeg selv vaert med på der, forteller den erfarne familieterapeuten. – Barn skal jo laere å bli gla
de i livet, ikke få servert slike TV-serier som det, sier han videre.
Fått mange tilbakemeldinger
Rektor Trine Larsen ved Fjaere barneskole forteller mandag at de har fått mange henvendelser etter at skolen sendte ut denne meldingen på torsdag og etter at Adressa skrev om den på fredag. – Ja, vi har fått mange henvendelser fra foreldrene og de foresatte. Det er saerlig sosiallaerer Elisabeth Stryken, som var den som sendte ut denne meldingen, som har fått mange tilbakemeldinger. De har vaert veldig positive og fornøyde med at vi tok grep. Vi har også hatt ansatte her som har vaert fornøyde med dette, sier hun. De har imidlertid ikke fått meldinger fra andre skoler i kommunen som har slitt med de samme utfordringene.
Gått under radaren
Oppvekstsjef Arne Mowatt Haugland i Grimstad kommune har også fått flere reaksjoner etter Fjaere skoles melding. – Jeg har ikke fått mange meldinger, men de jeg har fått har vaert udelt positive, sier han. – Det høres for øvrig ut på de tilbakemeldingene jeg har fått at dette er noe som har vaert litt ukjent for mange. De jeg har snakket med hadde ikke hørt om denne TV-serien en gang. Så dette har nok gått litt fortere på sosiale medier enn det foreldregenerasjonen har hengt med på. Da var de glade for at skolen tok tak i dette, sier Mowatt Haugland.