For Staffan er det bare ett bilmerke som gjelder
Lennart Ove Staffan Haig fikk tidlig øynene opp for den folkekjaere bilen Saab. I juni reiser han og «Saabskvadronen» til Trollhättan for å feire bilmerkets 75-årsdag.
Staffan Haig forteller til Adressa at Saab har vaert et bilmerke som har fulgt ham gjennom store deler av livet, og at miljøet rundt bilmerket virkelig lever på Sørlandet.
– I Agder kaller vi oss «Saabskvadronen». Det er en gjeng på sju gutter som bytter på å vaere hjemme hos hverandre på lørdager. Da drikker vi kaffe og «sparker i dekkene». Da er det tid for å dele erfaringer og interesse, forteller Staffan.
– Jeg har bodd i Trollhättan, og det er der Saab kommer fra. Den første bilen jeg kjøpte var en Saab V4 95, i 1978. Den ga jeg 10.000 kroner for, og det var veldig mye penger på den tiden, sier han.
– Siden da har jeg holdt meg til Saab, og det har nok mye å gjøre med at vi er en gjeng som deler interessen og finner på mye sosialt. Saabklubber er flinke til å arrangere treff og møter for de interesserte, sier Haig.
Mye historie
Bilmerket har en lang historie, og Staffan Haig kan anbefale alle å ta seg en tur til Saabmuseet i Trollhättan.
– Man behøver ikke å vaere spesielt interessert i bil for å ta en tur på museum. Der kan man lese mye spennende historie og se på flotte biler, sier han.
– Saab startet egentlig som flyprodusent like før krigen i 1937. De hadde da navnet Svenska Aeroplan AB. Da krigen var slutt kom spørsmålet om hva de skulle gjøre da? Valget falt på å bygge biler, og ifølge ryktene spurte Saab datidens største bilprodusent i Sverige, Volvo, om tillatelse til å produsere biler. Saab fikk grønt lys, og da startet eventyret.
Gule lys er viktig
Saaben til Staffan Haig har gule lys, og det er alt annet enn tilfeldig. Delene er planlagt ned til minste detalj, og det er viktig at så mye som mulig er originalt.
– Da jeg var 16 år så jeg James Bond-filmen Goldfinger. Der kjørte de en Mercedes rundt på et industriområde med gule lykter. Jeg bestemte meg da for å ha gule lys på bilen min, forteller han.
– Alle kjenner meg igjen når jeg kommer med de gule lyktene, så hvis de ikke ønsker å møte på meg er det bare å svinge en annen vei, avslutter Lennart Ove Staffan Haig lattermildt.