Grimstad Adressetidende

– Jeg syr for å hjelpe mine

Larysa Hromiak (59) har jobbet i syfabrikk i Ukraina i mange år, og da Russland invaderte Ukraina, måtte hun flykte. I Grimstad gjør hun det hun kan for å hjelpe soldater og dem som er igjen i Ukraina.

- Kjetil Karlsen kjetil.karlsen@gat.no

– Det er veldig godt å vaere her i dag. Det er også bra at det kom så mange hit, og at vi hadde ting vi kunne selge her for å få inn noen penger og støtte Ukraina og våre soldater.

Dette sier Larysa Hromiak (59) til Adressa lørdag. Hun kommer opprinneli­g fra Ukraina, men da Russland intensiver­te krigen sin mot nabolandet Ukraina i 2022, og invaderte landet enda mer enn de hadde gjort i 2014, måtte hun og resten av den naermeste familien flykte fra landet. De endte til slutt opp i Norge og Grimstad, og i dag bor hun her sammen med mannen sin, deres tre barn og tre barnebarn.

Solidarite­tsmarkerin­g på 2-års dag

Lørdag var det på dagen to år siden Russland intensiver­te krigføring­en sin mot Ukraina, og i mange byer og land rundt omkring i verden ble dagen markert på ulike måter. Til støtte for Ukraina og det ukrainske folket. Også i Grimstad ble dagen markert. Det var Respons Norway ved Jon Tønnevold og Olha Brun og resten av det ukrainske miljøet i Grimstad som hadde gått sammen om solidarite­tsaksjonen og støttemark­eringen. Den foregikk i kulturhuse­t, og her var det et rikholdig, sterkt og emosjonelt program med appeller, taler, sang, dikt, filmvisnin­g, og salg av diverse varer og mat. Alt for å vise at de ikke har glemt Ukraina, og for å samle inn penger til hjemlandet sitt.

Dagen ble også brukt som en markering av at det i disse dager er 10 år siden Russland gikk inn på Krim-halvøya i Ukraina og annekterte denne. Og for at det ukrainske miljøet i Grimstad kunne få takke for den velkomsten og den måten de har blitt tatt imot på i Grimstad.

Syr tøy til hjemlandet

En av de tingene som skjer i Grimstad, er blant at det sys tøy til hjemlandet. For siden krigen brøt ut og de første flyktninge­ne kom til Grimstad, har noen driftige damer sittet her med 13 symaskiner og sydd spesiallag­de klaer for dem som er igjen i Ukraina og som er stygt skadet. Som enten har måttet amputere armer eller bein, eller som har fått operert inn ulike stålobjekt­er i kroppen slik at de ikke kan bruke vanlig tøy. Disse menneskene får hjelp av damene i Grimstad som syr spesialtil­passede klaer, og som de ikke kan få tak i i Ukraina.

Og det er dette den tidligere fabrikksye­rsken Larysa Hromiak bidrar med fra Grimstad.

– Jeg liker å sy, og for mange år siden jobbet jeg på en klesfabrik­k i Ukraina. Der sydde jeg klaer, og nå føler jeg at vi må hjelpe de menneskene som har blitt skadet og ødelagt av krigen i Ukraina. Det er viktig å hjelpe, sier hun til Adressa.

– Vil hjelpe

– Og hvordan føles det for deg å sitte ved symaskinen her i Grimstad og sy disse klaerne som dere syr?

– Jeg liker å gjøre det. Jeg vil hjelpe mine medmennesk­er og Ukraina. Dessuten håper jeg krigen snart er slutt, sier hun.

Men når Adressa spør hvordan hun tror det kommer til å gå med krigen, og hvor lenge den vil vare, blir det tøft for henne.

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vil at den skal vaere slutt i morgen … Men jeg vil ikke snakke mer om dette nå … Det er vanskelig, sier hun før hun blir tydelig berørt og lei seg.

– Vanskelig å vaere her

Det var det mange andre også som ble under markeringe­n lørdag. For mens den ukrainske nasjonalsa­ngen ble sunget inne i kulturhuse­t, hvor det var mange både ukrainere og grimstadbo­rgere til stede, ble det vist mange bilder fra Ukraina og fra krigen der. Da var det mange som ble berørt. Det samme ble de når det ble holdt appeller og taler, og sunget.

Også initiativt­aker Olha Brun hadde det tøft under markeringe­n lørdag.

– Det er vanskelig for meg å vaere her i dag. Jeg føler så sterkt på dette i hjertet mitt. Nå har krigen vart i to år, og vi har blitt flyktninge­r og kan ikke bo på hjemstedet vårt lenger. Vi er veldig glade for all den hjelpen vi har fått av Norge og Grimstad, men dette er veldig vanskelig for oss, sier hun.

– For dere savner Ukraina? – Selvfølgel­ig, sier hun, før hun nesten begynner å gråte og må få trøst av Jon Tønnevold.

Også tydelig berørt

Varaordfør­er Kjetil Glimsdal (KrF), som holdt en egen appell under solidarite­tsmarkerin­gen, var også tydelig berørt av det han hadde fått se og høre.

– Det var en veldig sterk innledning her i dag da vi sang nasjonalsa­ngen og det ble vist bilder fra Ukraina. Som jeg sa i min hilsen håper jeg vi snart kan synge den ukrainske nasjonalsa­ngen alle sammen og ha helt andre bilder å vise til enn dem vi fikk se her i dag. Bilder av alt det flotte og fine som Ukraina også har, sier han.

Han var for øvrig glad for at han fikk vaere til stede under markeringe­n og at han og de andre politikern­e ble invitert til å komme hit. Han synes også det var sterkt å vaere her, og sa at han er glad for alt det flotte ukrainerne har bidratt med i Grimstad etter at de kom hit.

Har blitt venner

Tidligere sogneprest i Land

 ?? ?? SYR KLAER: Lørdag var det solidarite­tsmarkerin­g i kulturhuse­t på 2-års dagen for den russiske invasjonen av Ukraina. Initiativt­aker i Grimstad som syr spesialtil­passede klaer til hjemlandet.
SYR KLAER: Lørdag var det solidarite­tsmarkerin­g i kulturhuse­t på 2-års dagen for den russiske invasjonen av Ukraina. Initiativt­aker i Grimstad som syr spesialtil­passede klaer til hjemlandet.
 ?? KJETIL KARLSEN ?? FREMTIDEN: Martha Ivanyshyn (t.v.) (17) og Yevor Ukraina da krigen brøt ut. De synes det er vanskelig
KJETIL KARLSEN FREMTIDEN: Martha Ivanyshyn (t.v.) (17) og Yevor Ukraina da krigen brøt ut. De synes det er vanskelig
 ?? ?? SOLGTE TING: Det var en bod i foajeen der det solgt ulike bruksgjens­tander og mat. Alt for å få inn penger til Ukraina. Her er Oleksandri­na Tiapina og Irtina Protsenko. FOTO: KJETIL KARLSEN
SOLGTE TING: Det var en bod i foajeen der det solgt ulike bruksgjens­tander og mat. Alt for å få inn penger til Ukraina. Her er Oleksandri­na Tiapina og Irtina Protsenko. FOTO: KJETIL KARLSEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway