– Vi bruker pengene feil, og vi bruker for lite
Karl Meidel Johansen skriver at ledende politikere i Grimstad vil vurdere bruk av private helsetjenester. Han liker ikke utviklingen mot et todelt helsevesen i samfunnet.
Lesernes mening: Ledende politikere i Grimstad vurderer mer bruk av private helsetjenester. Flere kommuner i Norge går samme veien. Helsetjenester er etterspurt og det er mulig å tjene gode penger på dem. Endringer i fastlegeordningen, blant annet, sørget for det, noe stadig flere leger tar konsekvensen av og åpner private praksiser eller leier seg ut.
Mangler leger og sykepleiere
Det offentlige helsevesenet i Norge sliter med bemanning. De mangler leger og sykepleiere. I Nord-Norge mangler de 1200 ansatte, og det varsles en reduksjon i budsjettet på en milliard kroner. Helse Nord brukte i 2021 hele 415 millioner kroner på vikarer. I Tromsø kommune var det i juni 2023 over 100 ubesatte sykepleierstillinger. Samtidig investerer en privat aktør, Aleris, i to nye sykehus i regionen – ett i Tromsø og ett i Bodø.
Med det vil de doble kapasitetene sin i Nord-Norge. Det nye sykehuset deres på Kraemer Brygge i Tromsø blir Nord-Norges største private sykehus på naermere 1.500 kvadratmeter. Hit inviterer administrerende direktør i Aleris, Anita Tunold, til et nytt topp moderne sykehus hvor 60 medarbeidere og med støtte av et stort nettverk av legespesialister i hele landet vil ha kapasitet til å behandle om lag 60 000 pasienter i året.
Økonomisk krise
Styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, sier at den økonomiske situasjonen i Helse Nord er svaert utfordrende og at budsjettene må kuttes med om lag en milliard kroner.
Hun overlater jobben til alle sykehusene og pålegger alle sykehusene å bringe driften i balanse. Hun sier videre: «Vi har understreket flere ganger at Helse Nord er i en alvorlig og krevende situasjon økonomisk. Vi har behov for en omstilling på over en milliard kroner. Nå har vi startet året med underskudd i alle helseforetak. Derfor
har vi store forventninger til budsjettene som skal legges fram i april».
Vi opplever altså at samtidig som det offentlige helsesystemet i Helse Nord truer med å lukke, legge ned og har en milliard i underskudd, investerer private investorer i nye sykehus i samme region. Det offentlige systemet sliter. Private foretak gjør det godt og kan investere.
Usikkerhet om fastlegeordningen
Offentlige sykehus har vaert drevet for stramt og med for dårlig finansiering over tid og bemanningen er mange steder så marginal at køer øker sakte, men sikkert.
Sykepleierne mistrives med jobbsituasjonen og lønna. Vi bruker pengene feil og vi bruker for lite av dem. Samtidig opplever mange leger for stor uforutsigbarhet i arbeidssituasjonen og de søker seg til grønnere beiter som for eksempel jobb i Aleris.
Med fastlegeordningen hadde vi lenge en stabil, velfungerende og rimelig ordning. Denne ordningen er det nå skapt usikkerhet rundt. En usikkerhet og uro som legger grunnlag for et mer todelt helsevesen.
Gikk til privat
Mer enn 300.000 personer har til nå tegnet privat helseforsikring, gjerne gjennom jobben. Dette viser at det offentlige tilbudet fungerer for dårlig.
Selv Jonas G. Støre ser det og valgte å gå til privat lege da han hadde strekk.
NHO vil at flere skal gjøre som statsministeren. – Vi trenger mer offentlig-privat samarbeid, ikke mindre, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i Naeringslivets Hovedorganisasjon, om regjeringens velferdstjenester.
Pene ord og tanker
Nå avgåtte distrikts- og kommunalminister, Gjeldsvik, ser det annerledes:
Dei offentlege velferdstenestene i Noreg er bygd opp med skattefinansiering og folkevald kontroll for å gi befolkninga lik tilgang og eit godt tilbod av grunnleggjande tenester innan helse, utdanning og omsorg. Legitimiteten til den norske velferdsmodellen kviler på at skattepengane kjem fellesskapet til gode i form av gode velferdsytingar til innbyggjarane, og ikkje endar opp hos store kommersielle eigarar, sier Gjelsvik.
Pene ord og gode tanker, men det følger ikke med nok penger. Det er derfor det offentlige sliter. De leverer ikke gode nok tjenester og mange går derfor til private. Lønnsutgifter er den største utgiftsposten i det offentlige helsevesenet. Sykepleierne er underbetalte, og legene tjener bedre i private helsetjenester. Hvor går pengene?
Vi har avfunnet oss med at det drives forretning med barn og eldre – skole, liv og helsa vår. Det viktigste vi har. Vi burde kunne bedre. Dette burde vaert et offentlig ansvar og vi burde greie å drive det uten stadig større konkurranse av private tilbydere. Støre, av alle, burde skjønne det.