KJEMPEVIKTIG
Kunstig koma
Han ble lagt i kunstig koma i Kroatia, og undersøkelser viste at tre nakkevirvler var knust.
Etter hvert ble han sendt til Norge og Ullevål sykehus, der han ble operert. Oppholdet på Ullevål varte i fire uker, så ble han overført til Sunnaas sykehus, Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Der var Sindre i et halvt år, før han kunne flytte hjem til Grimstad igjen.
Til tross for skaden, og at han sitter i rullestol, har han ikke vaert bitter eller deprimert.
– Det var kanskje noen dager på Sunnaas der jeg var lei og ikke ville ha noe med noen å gjøre. Men jeg har alltid tenkt at jeg skal ut i samfunnet igjen. Noen ganger slår det meg: «oh shit, er det sånn det skal vaere?», men jeg føler jeg har taklet dette bra hele tida, sier Sindre til Faedrelandsvennen.
Holde seg i form
Derfor har han vaert bevisst på å holde seg i form, og det har gitt resultater.
– Jeg vil vise at det går an å vaere aktiv, selv om man har stor skade.
– Jeg har nå gått fra å trenge hjemmehjelp tre ganger om dagen til tre ganger i uka. Treningen gir meg energi, og den er bra for muskler og blodtrykk. Dessuten gir denne ene kvelden i uka meg struktur i hverdagen.
Hardest skadet
Sindre er den på laget som er hardest skadet, og ironisk nok gjør dette at han er den på laget som er kvalifisert til å vaere med på landslaget i rullestolrugby.
Men det er ikke noe han higer etter.
– Nei, foreløpig er jeg ikke så interessert i landslaget. Jeg har ikke tid til det nå. Jeg trener, jeg har det gøy, og jeg driver også med musikk og jobber som DJ.
– Jeg vil heller prioritere trening og turneringer med laget mitt, sier han, og legger til med et lurt smil:
– Nå skal vi jo spille vår aller første kamp, og det blir spennende å finne ut hvor dårlige vi egentlig er.
Lagleder og organisator
Bjarte Østebø er spillende lagleder og organisator for «Team Hjulius», og han sitter også i fagutvalget Norges Rugbyforbund.
– Dette er en veldig fin gjeng. Vi har det gøy sammen, og det er mye humor og selvironi i gruppa.
Østebø forteller at rullestolrugbytreningen er et tilbud, kanskje mest sosialt, for å treffe folk i samme situasjon.
Østebø er spent på hvordan det blir for laget å spille sine første kamper.
– Det som er sikkert og visst, er at vi møter lag som har trent og konkurrert i flere år, så de store sportslige ambisjonene kan vi ikke ha til oss selv allerede nå. Vi skal laere, og så skal vi spille godt framover, sier han.
Ryggmargsbrokk
Ann-Karin Håland (43) fra Kristiansand er en av spillerne på «Team Hjulius».
Hun er født med ryggmargsbrokk, og sliter en del med smerter i skuldre og nakke.
– Jeg pleier å si at «motion is lotion». Treningen her er bra for meg. Jeg har en sønn på fire år, så jeg må jo holde meg i form, ler hun.
Største bragd
Ann-Karin og mannen Arnt Helge fikk barn via IVF, prøverørsbefruktning, og sønnen Aleksander er hennes store stolthet.
– Han er min største bragd.
Det er ingen menneskerett å får barn. Vi hadde åtte prøverørsforsøk før vi fikk ham. Innimellom dette var vi også i en adopsjonsprosess i over to år, men vi fikk avslag med begrunnelse: «Kvinne i rullestol». Jeg var helt knust over begrunnelsen.
Ann-Karin klagde til diskrimineringsnemnda, og fikk medhold. Men da hadde hun allerede blitt gravid via behandling i Danmark, og hun måtte da avslutte adopsjonsprosessen.
Glad i action
– Jeg er også stolt av utdannelsen for å bli ergoterapeut, sier Ann-Karin, som alltid har vaert aktiv og drevet med mange idretter.
– Jeg har blant annet vaert konkurransedanser i mange år, og nå har jeg gått over til rugby
– helt i andre enden av skalaen.
– Jeg er glad action, og er ikke redd for å trå til fysisk.
– Dessuten liker jeg å vaere her på treningen. Dette er gøy, det er sosialt og det veldig fint å spille med de samme folka, sier hun.
Paraidrett
Rullestolrugbyen er en del av Kristiansand Rugbyklubb, som ble stiftet i mars i fjor. Allerede på stiftelsesmøtet til rugbyklubben ble det vedtatt at det også skulle vaere et tilbud med rullestolrugby.
– Det er unikt å blande paraidretten med gående. Det er viktig for klubben med integrering, vi kjører sammen som en klubbenhet. Alle skal inkluderes, også i det sosiale, så vi er en familievennlig klubb. Dette skal
➤ Marianne Hilmarsen er rådgiver innen Ungdomsidrett, Paraidrett og Inkludering i Agder Idrettskrets. Hun forteller at etterspørselen etter paraidrett i Kristiansand er økende. – Idretten skal vaere inkluderende, derfor er egne tilrettelagte tilbud som rullestolrugbyen kjempeviktig, sier hun.
➤ Visjonen til norsk idrett er "Idrettsglede for alle".
– Jeg opplever at alle idrettslag i Kristiansand og Agder, ønsker å oppfylle denne visjonen og de jobber hardt for det. Vi vil, og skal, ha med alle som har lyst til å delta i idrett, ut ifra deres egne ønsker og ambisjoner, sier hun. vaere en sosial arena, ikke bare en idrett, sier nestleder i styret Mari Kogstad.
Hun er gående, men pleier ofte å hive seg med på treningene. Og som oftest må hun kaste inn håndkleet lenge før de andre.
– Dette krever armstyrke og teknikk, og de andre er så sykt sterke i armene. Jeg har ikke sjans å holde følge. Som dere både hører og ser er jeg den eneste som er andpusten her nå, ler hun, og legger til:
– Laget har en enorm stå på vilje. De kunne jo valgt å sitte hjemme og ikke gjøre noe. De velge å vaere her og det er så inspirerende, sier Mari Kogstad.