– Partnerdrap er varslede drap
Renate Løland, kvinnepolitisk leder for Agder SV og leder av Grimstad SV, skriver i dette leserinnlegget at det nå er på tide å handle for å avverge flere voldstilfeller mot kvinner. Det gjør hun i anledning kvinnedagen 8. mars.
Lesernes mening: 2024 startet dystert med flere drapssaker der gjerningsmennene hadde naere relasjoner til drapsofrene. I flere av sakene hadde overgriperne besøksforbud mot de voldsutsatte kvinnene, og flere av kvinnene hadde også voldsalarmer.
Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og kvinner er klart mest utsatt. I sju av ti partnerdrap har det vaert registrert partnervold før drapet. I 2022 gjorde Riksrevisjonen en gjennomgang av myndighetenes arbeid mot vold i naere relasjoner. Den viste at oppklaringsprosenten går ned, saksbehandlingstiden er for lang og at oppfølgingen av voldsalarmer og besøksforbud er utilstrekkelig.
Høyeste drapstall på 10 år
Selv om Norge har relativt lave drapstall, hadde vi i 2023 de høyeste tallene på 10 år. I nesten alle tilfellene av partnerdrap har de utsatte varslet om partnervold tidligere.
De fleste sakene er altså kjent for politiet, men likevel skjer det uakseptable handlinger. Kvinner som blir drept av sine partnere har ikke bare varslet om vold, men er ofte blitt mistrodd når de har forsøkt å si ifra. Hvor mange brudd på besøksforbud må til før det får konsekvenser? Hvor mange kvinner skal leve i frykt?
Politiets manglende oppfølging er livsfarlig. Vi ser nå en enorm økning i antall anmeldelser, men politiet sliter med å etterforske og løse sakene. Antallet saker som når domstolene har heller ikke økt. Dette er en betydelig utfordring.
Siden 2013 har norsk rett hatt muligheten til å pålegge omvendt voldsalarm for personer med kontaktforbud. Påtalemyndigheten har søkt om dette i 232 saker, men bare fått innvilget det i 105 av dem. I 2022 ble myndighetene kritisert av Riksrevisjonen for mangelfull innsats i kampen mot vold i naere relasjoner.
Vi må lytte til kvinner, og vi må ta kvinner på alvor når de rapporterer vold. Bruk av omvendt voldsalarm må økes, og det må bli lavere terskel for å pålegge omvendt voldsalarm (OVA). Vi trenger en rettsstat som ikke lukker øynene når besøksforbud brytes. Kvinner som står fram med varsler om vold, trenger en trygghetsgaranti, en sikkerhet om at de vil få nødvendig hjelp.
Det trengs handling på flere fronter for å bekjempe vold i naere relasjoner. En viktig del av denne innsatsen handler om å styrke kompetansen blant ansatte som jobber med problematikken til daglig.
Voldsutsatte personer
Det er avgjørende at ansatte innen helsevesenet, barnevernet, politiet og andre relevante sektorer har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å identifisere tegn på vold, håndtere situasjoner på en trygg og profesjonell måte og å gi adekvat støtte og beskyttelse til dem som er berørt.
Dette kan inkludere opplaering i å gjenkjenne risikofaktorer, håndtere voldsutsatte personer sensitivt og respektfullt og å koordinere tverrfaglig samarbeid for å sikre helhetlig og effektiv hjelp.
I tillegg til kompetansehevingen blant ansatte, bør Grimstad kommune vurdere å innføre en dedikert voldsforebyggende koordinator. En slik koordinator kan ha ansvaret for å koordinere og styrke kommunens innsats mot vold i naere relasjoner på tvers av ulike tjenesteområder. Ved å ha en sentral person med spesialisert kunnskap og erfaring, kan kommunen bedre samordne tiltak, følge opp sårbare grupper og familier og sikre en mer effektiv og målrettet innsats.
Spille nøkkelrolle
En voldsforebyggende koordinator kan også spille en nøkkelrolle i å etablere samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, ressurssentre og andre aktører som jobber med vold og overgrep. Dette kan bidra til å utveksle kunnskap, erfaringer og ressurser, samt å mobilisere lokalsamfunnet i kampen mot vold.
Grimstad kommune har et ansvar for å beskytte sine innbyggere og sikre deres trygghet og velferd. Ved å investere i kompetanseheving og etablere en voldsforebyggende koordinator, kan kommunen ta et viktig skritt mot å bekjempe vold i naere relasjoner og skape et tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn for alle. Det er på tide å handle, for verken vi eller fremtidige generasjoner kan tillate oss å se på mens vold fortsetter å ødelegge livene til så mange.
Renate Løland, kvinnepolitisk leder for Agder SV og leder av Grimstad SV