Gir grønt lys for nytt boligfelt på gammelt jorde
Åpner for ny utbygging på gammelt jorde.
Det planlagte boligfeltet Solbakken allé på Vik har den siste tiden skapt politisk debatt i Grimstad. De 16 nye poligene er planlagt i tilknytning til Vikheia, Vikjordet og Vindheim, og ligger rett ved den såkalte kollektivaksen, men én ting har fått flere partier til å steile. Feltet skal nemlig plasseres på et gammelt jorde. Det er ikke i bruk til matproduksjon i dag, men potensialet for dyrking er ifølge Gidveig Tønnesøl Dalaker (Sp) stort. Ved førstegangsbehandlingen stemte hun for planen, men nå har hun snudd.
– Senterpartiet kan ikke gå inn for å fjerne matjord som kan produsere 14.000 tonn grønnsaker i året, sa hun da kommunestyret denne uken fikk planforslaget til endelig behandling.
Dalaker tok til orde for at planen ikke vedtas. Om dette ikke fikk flertall, foreslo hun at matjorda skal tas vare på og brukes til matproduksjon andre steder. Hun erkjente samtidig at området i lang tid har vaert avsatt til fremtidig boligbygging.
– Jeg er som alle andre kjent med at det har ligget i kommuneplan og reguleringsplaner, men de signalene vi får sentralt fra og de signalene vi poltitikere får, mener jeg vi må ta på alvor, og derfor er det galt å ta de målene med matjord, sa hun.
Snudde
Også Arnt Gunnar Tønnessen (V) har snudd i sitt syn på Solbakken allé . Han viste til at statsforvalter Gina Lund tidligere i samme kommunestyremøte minnet om hvor sterkt jordvernet står i dag.
– Vi hadde besøk av Statsforvalteren på begynnelsen av møtet, som gav noen veldig tydelige signaler om dyrkbar mark, og det var det som vippet saken for Venstre. Jeg vet at jeg tidligere har vaert tydelig på at vi ikke kan stoppe det ved andregangsbehandling, men her jeg mener jeg det er viktig å ta signalene om at matjord ikke kan bygges ned, sa han.
– Om det faller, støtter jeg forslag om å ta vare på matjorda så den ikke brukes som fyllmasse i byggefeltet. Det ville vaert ekstra meningsløst, la han til.
Dilemma
Dan Børge Klungerbo (SV) fulgte opp.
– Det er ikke alltid SV og Sp er så enige, men når det gjelder jordvern er vi veldig enige. Det kommer til å bli mer og mer aktuelt fremover at vi må vie fortetting opp mot jordvern. Vi er veldig for fortetting langs kollektivaksen, men jordvern veier litt tyngre, sa han.
Øystein Møretrø (H) var ikke enig, og minnet om at private utbyggere er pålagt kostnader underveis.
– Vi gjorde vedtak forrige gang om at det skulle gjøres undersøkelser, og det har påført dem kostnader. Jeg ville vaert veldig tydelig når en plan legges ut på høring. Om den legges ut på høring og de gjør det de blir bedt om, synes jeg det blir uforutsigbart å si at man vil stoppe det nå, sa han.
Møretrø stusset også over Senterpartiets snuoperasjon i saken.
– De sa det var for lite til å dyrke på, så hva som har skjedd der, vet jeg ikke. Jeg kan gjerne verne dyrkbar mark, men dette har ligget inne i planen siden 2005, sa han.
Fakta
– Det kan hende forrige taler kan og vet alt. Dessverre vet ikke jeg det. Jeg må noen ganger lese litt mer og sjekke litt mer fakta. Da vi hadde den til behandling, hadde den ikke vaert ute på høring, så det har kommet inn ting her som ikke var med sist, svarte Dalaker.
– Hva har endret seg? For et halvt år siden var jordvern veldig aktuelt, men da var det valgkamp. Møretrø var opptatt av det på Tønnevoldjordet, men ikke her, sa Klungerbo.
– Jeg gikk ut og ville stoppe det på Tønnevoldjordet eller Tønnevoldmyra, som jeg kaler det, men forskjellen er at det er dyrket og i bruk i dag, mens dette har ligget i planene i mange år, sa Møretrø.
Kompromiss
Gisle Majors (Frp) argumenterte for at både fortetting og jordvern kan ivaretas.
– Jeg synes vi kan ta vare på begge deler. Vi kan si ja til planen, og vi kan ta vare på matjorda, for den kan redyrkes i umiddelbar naerhet, sa han.
Håvard Røiseland (Ap) forklarte hvorfor hans parti er imot planen.
– Det er en plan som har vaert vedtatt en stund, men det er kommet innskjerpinger på jordvern, og Statsforvalteren er veldig tydelig på det. Vi vil støtte forslaget fra Senterpartiet. Selv om jordkvaliteten kanskje er så som så, mener vi det er viktig.
Forskjellen fra Tønnevoldjordet er at om vi setter opp hus der, er det ikke like lett å dyrke som om vi anlegger en park, sa han.
Flertallsvedtak
– Det er riktig at vi har fått nye signaler, men vi får høre fra naeringen at de trenger forutsigbarhet. Vi vil nok se en endring fremover, men den endringen må ikke gå så brått at det ødelegger for noen som har jobbet mye med noe i lang tid. Det er også usikkert med kvaliteten på jorda og hvor attraktivt det er med dyrking og å få inn store maskiner i området der, sa Kjetil Glimsdal (KrF), som forklaring på hvorfor hans parti støtter planen.
Ved voteringen var det 20 representanter som stemte for å vedta planen, mens 15 støttet Senterpartiets forslag om ikke å vedta den.
Tilleggsforslaget om å bruke jorda til matproduksjon andre steder fikk imidlertid flertall med 19 mot 16 stemmer.