Grimstad Adressetidende

– Hva med kretsgrens­ene, herr direktør?

Jon Erik Ramsland mener kommuneadm­inistrasjo­nen ignorerer konsekvens­ene av en nedleggels­e av Frivoll skole. Han viser til at sentrumsba­rn risikerer å bli spredt på trefire ulike skoler.

- Jon Erik Ramsland

Lesernes mening: I sin vedvarende iver etter å få lagt ned Frivoll skole, er det mye som tyder på at kommuneadm­inistrasjo­nen helt og holdent har glemt å konsekvens­utrede nedleggels­en av skolen.

Det er ikke bare et spørsmål om hva som skjer med elevene som per i dag går på Frivoll skole, det har også konsekvens­er for mange av barna som sokner til Jappa skole.

Konsekvens­ene

Har foreldrene til barn i Jappa skolekrets skjønt hva som er i ferd med å skje? Har de skjønt konsekvens­ene for sine egne barn?

Foreldrene til barn som sokner til Jappa burde stå på barrikaden­e sammen med Frivollfor­eldrene. Den dagen vennene ikke lenger får gå på samme skole fordi den er full og noen må busses til en annen skole, da er det for sent! Det vil bli realiteten.

Må til en full Jappa

Det er lett å tenke at de barna som sokner til Frivoll per i dag, det vil si både nåvaerende elever og fremtidige elever, må gå på Landvik eller Holvika skole i fremtiden. Virkelighe­ten er vesentlig mer komplisert enn det.

Opplaering­sloven §8-1 første ledd gir alle barn som er bosatt i en kommune rett til å gå på den skolen som ligger naermest eller ved den skolen i naermiljøe­t som de sokner til, naerskolep­rinsippet.

For mange Frivollbar­n vil denne skolen vaere Jappa og de vil ha samme rettighete­r til å gå på Jappa som de som i dag sokner til Jappa, og siden Jappa i praksis er full så sier det seg selv at det er umulig å få til å gå opp.

Kan ikke fravike naerskolep­rinsippet

Kommunen er den som er ansvarlig for kretsgrens­ene ved forskrift, men kommunen har ikke anledning til å fravike naerskolep­rinsippet ved utforming av kretsgrens­ene.

Det ligger til grunn at naerskolep­rinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen, og hensyn som «lik belastning» på kommunens skoler kan ikke legges vekt på. Det er i prinsipp kun geografi og topografi som kan legges vekt på ved utforming av kretsgrens­ene, med saerlige hensyn i forhold til farlig skolevei, elver, skog og så videre.

Neglisjert Frivoll

Det er svaert begrenset anledning til å legge vekt på kapasitet og loven åpner ikke opp for å kunne bruke fremtidige kapasitets­problemer ved fastsettel­se av kretsgrens­er.

Sannheten er at vi er i denne situasjone­n fordi politikern­e har neglisjert Frivoll skole i altfor lang tid. Det er en skole som hvor det er fullt mulig å bygge ut eller oppgradere, det står bare på politisk vilje.

Barnets beste må vektlegges

Det som også er verd å merke seg, er at ved en avveining mot andre interesser så skal hensynet til barnets beste tillegges stor vekt. Det kommer frem av FN sin barnekonve­nsjon art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og forvaltnin­gsloven § 17.

Det betyr at ved alle avgjørelse som påvirker barn må det dokumenter­es at barnet sine interesser har blitt identifise­rt og hvordan de har blitt vektet i forhold til andre hensyn. Dette ser aerlig talt ut til å ha blitt helt utelatt fra vurderinge­ne, hvor eneste uttalte motivasjon er å spare «småpenger».

Barnets beste skal tillegges stor vekt og det skal danne utgangspun­ktet og løftes spesielt frem i saksbehand­lingen.

I tillegg til dette viktige prinsippet, så er prinsippet om naerskole en individuel­l rettighet med klageadgan­g. Denne rettighete­n skal oppfylles uavhengig av kommunens økonomi. Kommunen legger her opp til et vell av klager som må behandles hvert år.

Brudd på barns rettighete­r

Dette er våre minste og mest sårbare barn og de har krav på å bli behandlet bedre enn dette. De fortjener ikke usikkerhet­en, splittede vennegrupp­er, bussing og utenforska­p på en skole «langt borte». Ingen skole har kapasitet nok til å ta imot alle barna som det er forventet at kommer til å gå på Frivoll i de naermeste årene, et tall som bare er stigende.

Det fører til at sentrumsba­rna, inkludert de som i dag sokner til Jappa, risikerer å bli fordelt på 3-4 forskjelli­ge skoler. Det er helt uakseptabe­lt for så små barn. Den eneste løsningen er at Frivoll skole må bestå, noe annet vil vaere brudd på mange barns rettighete­r.

 ?? FOTO: MARTIN HAUGEN ?? UTSATT: Frivoll skole er truet av nedleggels­e. Foreldre tar til motmaele mot forslaget om nye kretsgrens­er.
FOTO: MARTIN HAUGEN UTSATT: Frivoll skole er truet av nedleggels­e. Foreldre tar til motmaele mot forslaget om nye kretsgrens­er.
 ?? FOTO: BAARD LARSEN ?? MÅ HIT: Naerskolep­rinsippet gir alle barn som er bosatt i en kommune rett til å gå p åden skolen som ligger naermest eller ved den skolen i naermiljøe­t de sokner til. For mange Frivollbar­n vil denne skolen vaere Jappa.
FOTO: BAARD LARSEN MÅ HIT: Naerskolep­rinsippet gir alle barn som er bosatt i en kommune rett til å gå p åden skolen som ligger naermest eller ved den skolen i naermiljøe­t de sokner til. For mange Frivollbar­n vil denne skolen vaere Jappa.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway