Mye avhenger av året som kommer
Til høsten skal batterifabrikken starte sin produksjon. Foreløpig vil ikke direktør Lars Christian Bacher slippe pressen inn i produksjonslokalene.
– Alle vil jo ha sikkerhet, så jeg skulle helst hatt det i går. Eller i forfjor. Men markedet er slik det er, og vi har arbeidsro knyttet til dette.
Lars Christian Bacher, administrerende direktør i Morrow Batteries, snakker om at selskapet foreløpig ikke har annonsert avtale med en eneste kunde.
Savner kundene
Den første fabrikken i Arendal er ferdig bygget, og i disse dager monteres produksjonsutstyret innvendig. Ved denne fabrikken skal de produsere mellom to og tre millioner batterier i året.
Faedrelandsvennen spurte om å få komme inn i lokalene, men Morrow-ledelsen ønsker ikke at pressen skal komme inn i selve produksjonslokalene ennå.
– Vi vil la de ansatte jobbe i fred, sier Bacher.
Selv om batterisjefen sover godt om natta, er han aerlig på at han gjerne skulle hatt kunder å vise til.
– Dere har ingen signerte avtaler nå. Er det riktig?
– Det er ingenting som er offentliggjort nei. Det stemmer.
– Er det noe som kommer snart?
– Vi jobber med å få det på plass, og håper vi kan gå ut med det om ikke for lenge.
Ifølge Bacher er det mye som har endret seg siden planene for Morrow Batteries ble lansert i 2020. Han trekker blant annet frem markedet.
– For at folk skal kunne skrive en kjøpsavtale med deg må de ikke bare ha sett bilde av batteriet, de må ha fått batteriet og testet det.
Derfor har Morrow sendt ut vareprøver til mulige kunder siden november i fjor, produsert ved en testfabrikk i SørKorea.
Satser mot nytt marked
– For noen uker siden var vi oppe i fem forespørsler fra selskaper som har testet batteriet. Så skal vi blant annet diskutere pris og volum. Det er et signal om at vi beveger oss naermere å få en fast salgsavtale. En dag er den der, sier Bacher.
Da davaerende Agder Energi, sammen med investor Bjørn Rune Gjelsten og flere andre aktører, lanserte planene for en batterifabrikk i Agder, ble bilindustrien pekt på som den største og viktigste kundegruppen.
Det var også planen da spaden ble satt i jorda og byggingen av den første fabrikken var i gang høsten 2022. Slik er det ikke lenger.
– Vi har hele tiden sagt at det tar lang tid å bli kvalifisert for en bilprodusent. Det betyr at vi må treffe et annet marked først, og heller utvide til bilindustrien, sier Bacher.
Nå retter bedriften seg inn mot tog- og båtindustrien, samt aktører innenfor energilagring.
– Hva er energilagring?
– For solcelleparker eller vannkraftverk kan det vaere en god ide å lagre noe av strømmen som produseres, for å selge den senere. I dag finnes det for eksempel en del vannkraftverk som ikke har dammer, og bare produserer strøm når vannet renner. De vil kunne nyte godt av et slikt system, fordi de kan lagre strøm når det er billig og selge når prisen er høyere, forklarer Bacher.
Han sier at kundene Morrow nå ser etter er aktører som vil kjøpe batterier av dem, for å sette disse batteriene sammen til større moduler som de igjen skal selge til sluttbrukeren.
Må bevise kvalitet
Å starte en viss produksjon før man har signert kundeavtaler er en vanlig måte å gjøre det på, ifølge Sintef-forsker Fride Vullum-Bruer.
– For å få kunder på kroken må selskapene bevise at de kan produsere batterier. Det er snakk om såpass store kontrakter, og mye penger, at de må bevise kvaliteten for at en kunde skal kunne inngå en avtale, sier hun.
Forskeren tror også selskapene gjør lurt i å rette seg mot andre markeder enn bilbransjen.
– For helt nye aktører er det ekstremt vanskelig å komme seg inn på bilmarkedet. Det stilles svaert høye krav til battericellene. I tillegg har vi allerede selskaper i Norge som driver med batterier til maritim sektor. De handler i dag fra Asia, og har sagt de vil kjøpe i Norge hvis det blir mulig, sier hun.
I løpet av tidlig høst skal produksjonen vaere i gang i Arendal. Mot slutten av året skal fabrikken produsere batterier rettet mot kommersielt salg.
Avhengig av å starte produksjonen
– Det blir viktig å komme i gang med produksjon i tredje kvartal. De første månedene går til å stille inn utstyret og få det til å svinge. Det er vanskelig, og teknologisk krevende, forteller Bacher.
Morrow Batteries har planer om fire fabrikker på tomta i Arendal, og skal produsere 100 millioner batterier i året. Foreløpig er det ikke avgjort når neste byggetrinn iverksettes.
– Når tar dere en beslutning om å bygge den neste fabrikken?
– Den kommer når vi er klare. Når vi har tilstrekkelig kundekjøp, når finansieringen er på plass og så videre. Det handler om hvordan markedet responderer.
– Tror du det er på plass i løpet av året?
– Fokus nå er å starte opp den første fabrikken.
– Det blir veldig viktig for oss å bevise at vi får det til. Litt over fire år etter oppstarten produserer vi for fullt, og da har vi tatt igjen - og ligger foran - mange av de som startet før oss. Europa trenger batterier, og kundene går til de som får det til.
Trenger flere milliarder
Morrow Batteries har anslått at de totalt vil trenge omtrent 30 milliarder kroner til sin satsing.
I november ble det kjent at selskapet manglet en milliard kroner for å fullfinansiere den første fabrikken.
– Det er viktig at folk forstår at det er stor forskjell på kapitalmarkedet nå og for 3–4 år siden, hvor alle grønne selskaper kunne gå rundt med en presentasjon og si «dette skal vi gjøre», så fikk de penger. Man kunne gå på børs med gode ideer. Der er vi ikke lenger, så kapitalmarkedet er mer krevende, sier Bacher og fortsetter:
– For å få investorer i dag må du bevise at du har fått det til. Det er nok prosjekter som ikke har fått det til, og investorene venter på å se hvem som lykkes. I tillegg kan vi ta opp lån når vi har begynt å selge batterier, og fått en kontantstrøm.
Låner fra regjeringen
Det har nemlig vaert krevende for Morrow Batteries å få inn kapital. Selskapets eiere har gått inn med stadig mer penger, og Å Energi har blitt største eier.
De har brukt i underkant av en milliard kroner på batterifabrikken, og flere ordførere har reagert på pengebruken. Ifølge konsernsjef Steffen Syvertsen er det ikke aktuelt for selskapet å investere mer uten at andre investorer gjør det samme.
I mars ble det kjent at Morrow Batteries har fått 345 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Selskapet har lenge etterlyst et bedre virkemiddelapparat, og har tidligere bedt regjeringen om et lån på 1,5 milliarder kroner. Dette ble ikke innvilget fordi det ikke fantes en ordning for slike lån på det tidspunktet.
I etterkant har regjeringen opprettet låneordningen «Grønn industrifinansiering», hvor selskaper kan søke om lån fra en pott på fem milliarder.
Her skal Morrow søke om 1,5 milliarder kroner.
– Vi forventer at regjeringen åpner for søknader til sommeren.
Med disse midlene mener Bacher at første fabrikk er fullfinansiert, og at de kan begynne å se fremover.
– Da har vi en finansieringssituasjon som gjør at vi har mulighet til å starte opp fabrikken, og parallelt vil vi begynne å jobbe med den neste.
– Hvor mye penger trenger dere for å gå i gang med neste fabrikk?
– Det er en prosess som kommer. Den har vi ikke startet med.
– Bidratt med lommerusk
Sintef-forsker Fride VullumBruer tror batteriindustrien blir viktig for Norge fremover, og mener den norske staten bør investere mer i bransjen.
– Norge har bidratt med lommerusk i forhold til for eksempel Tyskland. Dersom vi ikke lykkes med produksjon i Europa må vi importere fra USA og Asia. Det gjør oss ekstremt sårbare.
– Er lån og bidrag fra staten avgjørende for at man lykkes med batterisatsingen i Norge?
– Det er vanskelig å si om det er avgjørende, for de kan hente kapital andre steder, men det ville gjort det betydelig lettere.
Ikke overrasket over Gjelsten
Morrow-sjefen vil ikke svare på om selskapet har planer om å be om eierne om mer penger i tiden fremover.
– Jeg har alltid hatt et prinsipp om at den type ting snakker vi ikke om. Det forteller vi om når det er gjort.
Investor Bjørn Rune Gjelsten var med på oppstarten av selskapet via sitt selskap NOAH. De deltok på emisjonene i 2021 og 2022. Siden da har han imidlertid ikke bidratt med mer kapital.
– Hvilken symboleffekt tror du det har at han ikke har vaert med på de siste finansieringsrundene?
– At han valgte å gå inn i Morrow ses på som en styrke, og at han velger å bli vaerende ses på som en styrke. Han har hele veien vaert tydelig på at han var med på oppstarten, og det er ingen overraskelser knyttet til at han ikke er med videre.
– Hvis han hadde sett veldig mye penger i dette er det naturlig å tenke at han hadde gått inn med mer penger nå?
– Enhver må velge hvor mye de investerer i noe. Han har flere selskaper og prosjekter, og selv for en som er veldig rik er det en grense på hvor mye du kan putte her og der, sier Bacher.
Denne saken er laget av Faedrelandsvennen