Sier ja til at skolen kan ta inn flere e lever
Et knapt politisk flertall anbefaler at Drottningborg ungdomsskole i Grooseveien får utvide fra 180 til 240 elever. Mange søker seg til skolen.
Flertallet i formannskapet trosset nylig kommunedirektørens anbefaling om å si ja til en søknad fra Drottningborg ungdomsskole (DRUS) om å få øke fra dagens antall elevplasser på 180 til 240. Onsdag var det kommunestyrets tur til å si sitt, og der gikk flertallet inn for å støtte søknaden.
Fulle lister
I følge saksfremstillingen til kommunedirektøren har DRUS fulle lister fram til 2031. Dette er en populaer skole, og en utvidelse vil ikke påvirke skolestrukturen i Grimstad.
Det er en forholdsvis høy andel søknader til skolen og skolen har mottatt flere søknader for de neste fem årene enn antall plasser de har godkjenning for, skriver saksbehandler, assisterende skolesjef Arne Haugland Mowatt, i saksframstillingen.
– Utdanningsdirektoratet har bedt Grimstad kommune om å gi uttalelse til søknad. Uttalelsesfristen er 15. mai, står det videre.
Frykter segregering
Vilde Haavik Tønnessen (V) gikk på talerstolen i kommunestyret for å forklare at Venstre i utgangspunktet er positive til privatskoler, men at de ikke vil at DRUS skal utvides, og listet opp tre av grunnene til det.
– Det vil bli 7,2 millioner kroner mindre til den offentlige skolen, og man kan si hva man vil, men det vil gå ut over den offentlige skolen. Det vil bli økt segregering i kommunen og oppsplitting av miljøer. Alle kan søke på DRUS, men for å gjøre det må foreldrene ha overskudd til å betale et relativt lite skolebidrag, og foresatte må kunne nok om språk og kultur for å søke. Dette gjør at prosentandelen minioritetsgrupper og flyktninger vil øke i den offentlige skolen, sa hun.
Tønnessen viste også til at 25 prosent av kommunens ungdomsskoleelever vil gå på en privatskole dersom DRUS får utvide som ønsket.
– Vi mener det går utover et suppleringstilbud. Det blir for stor andel. Har vi også en grense her? Hvor mange mener vi skal gå på privatskole i Grimstad?
Grace Synnøve Torsøe Johansen (KrF) argumenterte for hvorfor skolen bør få utvide.
– Drottningborg ungdomsskole er en veldrevet skole med fornøyde elever og ansatte, sa hun, og pekte på at det nå er flere som ønsker plass ved skolen enn det er ledige plasser til, men at dette skyldes manglende godkjenning for antall elevplasser og ikke for lite fysisk plass.
– Bygget står klart og elevene står i kø for å få skoleplass der, sa hun.
Snekkeren og statsministeren
Lisbeth Udjus (H) påpekte at DRUS er en kristen skole, og at mange trolig velger den av den grunn.
Håvard Røiseland (Ap) argumenterte for hvorfor hans parti sier nei til en utvidelse slik at flere kan gå på privatskole i Grimstad, og viste til at nordmenn i stor grad har et felles erfaringsgrunnlag gjennom for eksempel å ha gått på den offentlige skolen.
– I dag er det gjerne slik at snekkeren gjerne har gått på samme skole som statsministeren eller direktøren. Det er viktig å holde på, sa han.
Røiseland sa samtidig at det i noen tilfeller kan vaere gode grunner for å åpne for private skoler hvis det er snakk om alternativpedagogikk og andreundervisnings former.
– Jeg kan ikke se at Drottningborg ungdomsskole er så veldig annerledes, og har ikke annerledes undervisning eller pedagogikk. Det er det at det er et annet livssyn. Det tror jeg ikke skaper noe større mangfold, det skaper heller en større avstand, dessverre, sa han.
Gunnar Edvard Gundersen (KrF) lot seg ikke skremme av bekymringene om oppsplitting, segregering og avstand hvis DRUS får utvide.
– Jeg heier virkelig på den offentlige skolen og synes den er knallbra. Vi har mye å vaere stolte av i Grimstad, men det er forhold som gjør at det kan vaere bra for enkelte med et miljøskifte, sa han.
– Uansett hvor mange elever som går på DRUS og andre private skoler, er det våre barn. Det er en skole for Grimstad, og det er noe vi har et felles eierskap til, la han til.
– Skåret til beinet
Marit Grefstad (Ap) minnet om at en utvidelse av DRUS vil føre til at kommunens statstilskudd for offentlig skoledrift reduseres, og støttet Røiselands argument om å holde på fellesskolen.
– Det er ikke tvil om at elevene på DRUS har det bra, men det er allerede skåret til beinet i den offentlige skolen. Og skal vi ha en privat skole som DRUS, må vi også si ja til en muslimsk skole eller en humanetisk skole. Jeg har veldig tro på at vi går på den samme skolen, sa hun.
Ved voteringen fikk formannskapets innstilling om ikke å støtte søknaden 13 stemmer, mens 22 representanter stemte for å støtte den, etter forslag fra Dagfinn Fløystad (KrF).
Vilde Haavik Tønnessen foreslo å ta med et tillegg om at det i uttalelsen til Utdannings direktoratet bør vaere voteringstall fra kommunestyret og hvor stor prosentandel av elevmassen som vil går på privat skole i Grimstad kommune etter utvidelsen, men dette ble nedstemt med 20 mot 15 stemmer.