Skolebyen må ha variasjon

➤ Skolesaker har preget den offentlige debatten i kommunen de siste ukene. Det er et godt tegn, for skoletilbudet betyr mye alle som er direkte berørt. Men skole og utdanning er også en del av Grimstads identitet. Byen er vertskap for store videregående skoler, som offentlige Dahlske og private Drottningborg og Blå Kors vgs, for Fagskolen og ikke minst universitetscampusen. Grimstad er en skoleby, med et variert og bredt tilbud, og har vaert det i mange tiår. I sum representerer undervisning og utdanning mange arbeidsplasser, skolene virker som et trekkplaster og er grunnleggende viktig for oppvekstvilkår og trivsel. Ja, for kompetanse- og naeringsutvikling.

➤ Politikerne valgte å utsette saken om nedleggelse av Frivoll skole. Det var fornuftig. Å legge ned en sentrumsskole krever at man har en bunnsolid sak. Det hadde kommunen ikke. Nå bør administrasjonen se på Frivoll med friske øyne. Det kan ikke fortsette med årlige nedleggelsesrunder.

➤ Kommunedirektøren er bekymret for overkapasitet i grunnskolen, der rundt 600 plasser kan bli stående ledige når nye Holviga og nye Fjaere står ferdig. Det høres ut som forferdelig sløsing. Men vi tar for gitt at kommunen ikke oppbemanner med personal for disse ledige plassene, dersom det ikke er elever. Å ha ledig fysisk plass, kan i noen grad vaere en fordel mer enn et problem.

➤ Drottningborg ungdomsskole fikk kommunestyrets anbefaling til å utvide elevtallet. Det var i tråd med innstillingen fra administrasjonen, der fagfolk mente at det ikke hadde noen betydning for kommunens egne skoler. Seniorrådgiver Audun Raen mener dessuten at kommunen sparer penger på å ha friskoler.

➤ Grimstad er tjent med et variert skoletilbud. Det gir positive ringvirkninger på mange samfunnsområder.