Skal totalrestaurere historisk
100-års jubilanten Fjaere historielag har mange planer i 2024. En av dem er å totalrestaurere et «ukjent» historisk minne. På Hausland.
Det hele startet våren for 100 år siden. Da opprettet Fjaere herredsstyre Fjaere historielag. Det ble valgt et styre med åtte representanter, som representerte herredets åtte skolekretser.
Medlemmer i styret fra 1924 var Edvard Underhaug, Peder K. Grefstad, Jens Moy, Gunnar Engesland, Torjus Bjørnetrø, Karl Ugland, Klemmet Lofthus (leder) og Osmund Osmundsen. Styret arbeidet mye med å øke interessen for lokalhistorien og å samle inn penger til bygdehistorien; «Boken om Fjaere».
Kirken
Etter 16 år, i 1940, om den første boken ut i regi av Fjaere historielag. Og boken var om Fjaere kirke. Så gikk det 28 år, for Fjaere kommunale historienemnd, som det da het, ga ut «Årsskrift 1968». Her finner man ulike lokalhistoriske artikler og et utkast til gårdshistorie for Klepp, skrevet av Bjarne Moy som hadde påtatt seg oppgaven som bygdebokforfatter. Han døde imidlertid før dette ble realisert.
Vi spoler så fram til 1977. Da var det reetablering av Fjaere historielag: Etter initiativ fra Olav Ulldal fra historienemnda tar man initiativ til å reetablere Fjaere historielag som medlemsforening. Kjetil T. Frogner blir formann og sitter i naer 25 år. Bygdeboknemnda fortsetter sitt arbeid med Fjaere bygdebok.
– Går vi til 1985, så var det blant annet kontakten og historien opp mot Orknøyene som ble fokuset til historielaget. Gjennom årene som er gått siden da, har det blitt gitt ut flere manuskripter, artikkelsamlinger, bygdebøker, og fra 2012 årsskriftet «Fjaerefolk», forteller leder Per-Kristian Finstad i Fjaere historielag.
Hvite flekker
– Historien om Fjaere historielag har fortsatt hvite flekker, saerlig i perioden 1945–1977. I den perioden var det mange aktiviteter med lokalhistorisk mål i bygda, men det ble dels ivaretatt under navnet historienemnd og historielag. Og bygdekvinnelag, menighet og andre var også med. Gjennom historien på 100 år regner vi med at i alle fall disse har hatt rollen som formann/leder e.l.: Klemmet Lofthus, Karl Ugland,
Olav Uldal, Kjetil Torbjørn Frogner, Helge Arnevik, Tor Liene, Jarl V. Erichsen og undertegnede, legger Finstad til.
Opprinnelsen til historielagets opprettelse, skal ha vaert at Fjaerefolk følte seg provosert av nabobyens museum, som etter et funn av en vikinggrav på Bringsvaer hentet inn skatter fra Fjaere, og ellers kun omhandlet Grimstad by. Med tanke på alt Fjaere historielag har gjort gjennom årene, med Orknøy-arbeidet, komma bygdebøker og en rekke utgivelser ellers, kan vi vel trygt si at de har lagt ned et solid arbeid.
– Etter hundre år er fire av sju bind utgitt, til nå omtrent 1.800 sider med bygdehistorie. Denne delen av lagshistorien handler om jakten på kunnskap, men like mye om fordeling av ansvar og arbeid, og om jakten på ressurser, forklarer Fjaere historielags leder.
Opphavet?
I festlig lag kan man si at Fjaere, gjerne sammen med Landvik og Eide, er opphavet til byen Grimstad. Men Fjaere var også nordøstvendt og hadde sterkt naeringsfellesskap mot Arendal. Alle disse forholdene bidrar til at arbeidet med bygdeboka er omfattende og krevende. Selv om de senere ildsjelene i det som ble Fjaere historielag var bekymret for at den lokalhistoriske interessen var for lav, så var det samtidig sterkere interesse for det norske før og etter unionsoppløsningen i 1905. Fjaere fikk sitt mållag og både rundt landbruksskolen på Bjørnetrø og rundt amtsskolene vokste interessen.
– Det var to år før historielaget ble stiftet, i 1922, at ble det funnet en vikinggrav på Bringsvaer. Dette førte til at den historiske sans våknet, men der ble tilløp til kamp mellom Grimstad, med Grimstad Bymuseum og kemner Knutson, og Fjaere om hvor graven skulle bevares. Dette gravfunnet er av arkeologer omtalt som «den siste hedning på Agder». Gravfunnet kan studeres på Kirkeheia ved Grimstad kirke. Så får Fjaere en ny sjanse, forteller Finstad.
– Året etter, i 1923, finner man på Hausland en helle over en grav. Og denne graven mener man er fra det fjerde århundre, altså fire–fem hundre år eldre enn Bringsvaergrava. Og da var den historiske interesse sterkere. Fjaere herred kjøpte grunnen og graven ble restaurert. Dette gravfunnet kjenner vi i dag som ”en Fjaeresognings grav” og det skal vaere tidfestet til omkring 400 e. Kr. Dette gravstedet skal historielaget, sammen med kommunen og Arnold Bjørklund, totalrestaurere i løpet av året. Så dette blir ett av våre største prosjekter i jubileumsåret, avslutter Per-Kristian Finstad i Fjaere historielag.