Bruk in­tui­sjo­nen

Harmoni I Kropp & Sjel (Norway) - - Velkommen - AV PAULA DERROW

En stor del av det å vie tid til deg selv er å opp­nå styr­ke og kunn­skap til å tro på deg selv og din evne til å ta valg som er rik­ti­ge for krop­pen og sje­len, i ste­det for å sto­le på at and­re tar av­gjø­rel­se­ne for deg.

Når vi har vans­ke­lig for å be­stem­me oss for noe, har vi ofte en na­tur­lig tendens til å leg­ge mind­re vekt på våre egne in­stink­ter og dyre­kjøp­te er­fa­rin­ger enn det folk rundt oss me­ner. Det er en van­lig tvangs­hand­ling å sjek­ke med alle and­re, og den fy­res opp un­der av – hva el­lers? – so­sia­le medi­er, iføl­ge eks­per­ter. Når det er så lett å få bi­drag fra 878 Face­bo­ok-ven­ner, vir­ker det så na­tur­lig å vel­ge løs­nin­gen som får flest stem­mer. Men på et psy­ko­lo­gisk nivå har det at vi hele ti­den står i for­bin­del­se med vårt di­gi­ta­le nett­verk, re­du­sert vår evne til å ta egne be­slut­nin­ger. Der­med kan vår evne til å ta en­de­li­ge valg uten å gå gjen­nom et li­ta­ni av hva– hvis, lide. Det star­ter en kjede­re­ak­sjon: Du sto­ler mer på and­re, noe som gjør deg mind­re selv­sik­ker, slik at du tar sva­ke­re livs­valg.

For å hjel­pe deg ut av den­ne usik­ker­hets­syk­lu­sen har vi fått eks­per­ter og van­li­ge kvin­ner til å vise deg hvor­dan du kan ut­nyt­te in­stink­te­ne for å hjel­pe deg gjen­nom sto­re og små pro­ble­mer.

Lytt til krop­pen

Folk bruk­te ut­tryk­ket «stol på mage­fø­lel­sen» len­ge før forsk­ning vis­te det for­bløf­fen­de fak­tum at mage-tarm­sys­te­met ditt bok­sta­ve­lig talt har sin egen «hjer­ne». Der er det mil­lio­ner av nerve­cel­ler som sen­der og mot­tar im­pul­ser, re­gist­re­rer mø­ter og rea­ge­rer på fø­lel­ser. Når nev­ro­trans­mit­te­re le­ve­rer dis­se im­pul­se­ne og be­skje­de­ne til hjer­nen, opp­le­ver du fy­sio­lo­gis­ke re­ak­sjo­ner, som gåse­hud el­ler en tung fø­lel­se i ma­gen – også kalt mage­fø­lel­se. Fors­ke­re har et navn på dis­se for­nem­mel­se­ne – so­ma­tis­ke mar­kø­rer – og de vi­ser seg når vi står over­for usik­ker­het.

La oss for ek­sem­pel si at du går ut av et in­ter­vju og sier til deg selv: «Det er den per­fek­te job­ben for meg!» Men sam­ti­dig er det som om ma­gen kny­ter seg. Mage­hjer­nen for­tel­ler deg kan­skje at det er noe «rart» ved job­ben, selv når den ra­sjo­nel­le hjer­nen min­ner deg på hvor bra alt ser ut på pa­pi­ret.

An­die Die­mer, 29, fri­lans foto­re­dak­tør og pro­du­sent i New York City, opp­lev­de et slikt øye­blikk da hun ble sagt opp etter en re­or­ga­ni­se­ring. «Hjer­nen min ba meg gjø­re det tryg­ge – å fin­ne en an­nen full­tids­jobb», sier hun. «Men noe i meg sa at jeg skul­le fort­set­te med den ene fri­lanskun­den jeg had­de fått, og se om jeg kun­ne byg­ge opp min egen virk­som­het.» Når hun tenk­te på å se seg om etter en ny jobb, vred det seg i ma­gen, og tan­ke­ne ras­te engste­lig av sted. «Noen gan­ger gjør sli­ke sym­pto­mer meg usik­ker og upro­duk­tiv, men da jeg be­stem­te meg for å prø­ve fri­lans­li­vet, svant fø­lel­se­ne hen og jeg føl­te meg selv­sik­ker», fort­set­ter hun. «Jeg end­te opp med en fan­tas­tisk kar­rie­re.»

Man­ge av dis­se mage­sig­na­le­ne når ikke en­gang den be­viss­te tan­ken – men de på­vir­ker deg uan­sett. En meng­de stu­di­er har do­ku­men­tert hvor­dan un­der­be­viss­te sig­na­ler hjel­per oss til å ta bed­re av­gjø­rel­ser. Ta sig­na­let med svet­te hånd­fla­ter. I en stu­die valg­te del­ta­ke­re i et kort­spill fra to for­skjel­li­ge kort­stok­ker. Det tok dem nes­ten 50 kort å si at den ene kort­stok­ken had­de stør­re sann­syn­lig­het for å gi suk­sess enn den and­re, men hånd­fla­te­ne svet­tet til for­del for den «gode» kort­stok­ken etter om lag 10 kort.

Svet­te hånd­fla­ter kan selv­sagt også være et tegn på frykt el­ler angst. Man­ge mar­kø­rer har en dob­bel per­son­lig­het – som­mer­fug­ler i ma­gen kan sig­na­li­se­re for­els­kel­se i noen el­ler skrekk for å tale of­fent­lig; en prik­ken­de for­nem­mel­se i nak­ken kan tyde på spen­ning el­ler være en mar­kør på fare. Si at du går i par­ken i skum­rin­gen; hvis du fø­ler at nakke­hå­re­ne «rei­ser seg», lytt til den fø­lel­sen, sier Da­vid My­ers, pro­fes­sor i so­sial­psy­ko­lo­gi ved Ho­pe Col­le­ge. «Det er bio­lo­gisk vis­dom i det­te», for­kla­rer han. «Etter hvert som vi ut­vik­let oss, had­de de som kun­ne lese en per­son kjapt og nøy­ak­tig, stør­re sann­syn­lig­het for å over­le­ve og etter­late seg etter­kom­me­re.» Krop­pen, den vet.

Bruk er­fa­rin­gen

In­tui­sjon er mek­tig – men den får enda mer auto­ri­tet når den inn­lem­mer det du har lært om ver­den (og deg selv). «Det er et enormt la­ger av in­for­ma­sjon i hjer­nen som vi ikke all­tid er klar over er ba­sert på vår livs­er­fa­ring», sier Jo­el Pear­son, første­ama­nu­en­sis i psy­ko­lo­gi ved Uni­ver­sity of New South Wa­les i Syd­ney. Ofte er det vi ten­ker på som mage­fø­lel­se, egent­lig in­tui­sjon som er på­vir­ket av eks­per­ti­se – og det er den sis­te vi tar for gitt. «Er­fa­ring er det som lar alle, fra topp­ki­rur­ger til mes­ter­sjakk­spil­le­re, få vik­ti­ge inn­sky­tel­ser og å sto­le på dem», sier My­ers.

Den blan­din­gen fun­ge­rer når du står over­for en om­fat­ten­de av­gjø­rel­se, en­ten du skal kjø­pe hus, ta en jobb el­ler av­slut­te et for­hold. Du tar ikke val­get i et va­ku­um.

Fore­still deg for ek­sem­pel at du går inn i et hus du har tenkt å kjø­pe, og umid­del­bart får gåse­hud. (Kar­napp­vin­du­ene! Ly­set! Jeg vil­le blitt så lyk­ke­lig her!) Mi­nus­si­de­ne: Det er mye støy fra ga­ten uten­for, og pri­sen er litt høy­ere enn du har råd til. Du vil ha det, men du aner også en kry­pen­de uro – for in­nerst in­ne vet du at du so­ver lett, for ikke å nev­ne at sje­fen nett­opp sa at han ikke kom til å gi lønns­øk­nin­ger i år. Hjer­nens data­base og ma­gen din slut­ter seg sam­men for å gi deg hele bil­det.

Sett det ut i prak­sis

Det kan være ut­ford­ren­de å set­te seg i for­bin­del­se med – og sto­le på – dine egen for­nem­mel­ser, for­di vi i vår kul­tur ofte le­ner oss mot det ra­sjo­nel­le i ste­det for det in­tui­ti­ve. Men du kan lære å byg­ge opp in­tui­sjons­mus­ke­len hvis du prø­ver.

Først kob­ler du fra alle en­he­ter og sit­ter stil­le, som om du medi­te­rer. Pust dypt og still deg selv spørs­må­let som opp­tar deg. «Du øns­ker å kom­me til et fø­lel­ses­mes­sig nøy­tralt sted og la in­for­ma­sjo­nen kom­me», sier Ju­dith Or­loff, psy­kia­ter i Los An­ge­les og for­fat­ter av The Em­path’s Sur­vi­val Guide. Tenk deg at du lu­rer på om den nye kjæ­res­ten egent­lig pas­ser sam­men med deg. «Legg mer­ke til hvor­dan ener­gi­en fø­les når du ser ham for deg. Går den opp el­ler ned? Hvis ned, spør deg selv hvor­for. Tap­per han deg for ener­gi på noen måte?» sier Or­loff. «El­ler fø­ler du deg opp­rømt og po­si­tiv? Det er et godt tegn hvis du vil ha den per­sonen i li­vet.» Ikke la små mang­ler brin­ge deg ut av fat­ning (in­gen er per­fekt) el­ler be­viss­te be­grun­nel­ser for­styr­re. (Ven­ne­ne mine els­ker ham! Han er en fin fyr … selv om han ikke er så spen­nen­de.)

El­ler prøv post-mor­tem-til­nær­min­gen og lat som om du al­le­re­de har tatt av­gjø­rel­sen. Hvor­dan fø­les det? Gir det å kut­te kon­tak­ten med en klen­ge­te venn en fø­lel­se av let­tel­se? Er du full av an­ger nå som du har sagt opp job­ben?

Lytt til krop­pen mens du fore­stil­ler deg sce­na­rio­et. Svet­ter du i hen­de­ne? Gjør det litt vondt i ho­det?

En an­nen stra­te­gi, iføl­ge eks­per­ter: Sov på det. Forsk­ning har vist at søvn lar hjer­nen «ma­ri­ne­re», og du tar klo­ke­re valg enn om du bare bruk­te be­viss­te tan­ker. Og ikke un­der­vur­der kraf­ten ute i det fri. «Det er en tek­nikk som kal­les jor­ding, der du går bar­føtt – du de­ler fak­tisk jor­das elek­tro­mag­ne­tis­ke sig­na­ler», sier Or­loff. Alt som for­bin­der deg med na­tu­ren – trær, gress, en elv – hjel­per deg til å stil­le deg inn på ditt in­tui­ti­ve jeg.

Når du har ut­fors­ket dine egne re­ak­sjo­ner grun­dig, er det fint å sjek­ke med en nær venn el­ler to, el­ler å bru­ke din lo­gis­ke hjer­ne til å lage en lis­te over for­de­ler og ulem­per, el­ler ven­de til­ba­ke til lik­nen­de sce­na­rio­er. Men du vil gjø­re det fra et bed­re sted enn om du had­de styr­tet ut for å få en øye­blik­ke­lig me­nings­må­ling. Hvor­for skul­le and­re tross alt kun­ne gi deg bed­re råd enn du selv kan?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.