Få et sundt forhold til mat

Døgnet-rundt-overskrifter, politisk tomprat, truende globale hendelser – det er nok til å drive deg til nærmeste potetgullpose. Hvis du føler vekten av verden på andre steder enn skuldrene, kan vi hjelpe deg.

For de fleste av oss er det altfor lett å forlate et sunt kosthold og strekke seg etter trøstematen når vi er stresset, trist eller overveldet. Det skjedde med Cindy Hamilton, 40, i Highwood, Illinois. Cindy har en personlig trener og trener fire ganger i uken – likevel la hun på seg over tre kilo i året etter det kontroversielle presidentvalget i 2016.

«Jeg kan se på nyhetene mens jeg spiser rett ut av en tokiloseske med lakris», innrømmer hun. «Det døyver bekymringen. Dessuten, liksom: ‘Alt går til helvete, så jeg kan like gjerne spise godteri.’ Jeg skjønte aldri dette med følelsesmessig spising tidligere, men nå føler jeg meg øyeblikkelig bedre etter å ha hevet innpå litt potetgull.»

Studier, og badevekter, i hele USA, viser at Hamilton ikke er alene. I løpet av de siste få årene har kombinasjonen av opphetet politisk debatt og døgnkontinuerlig nyhetsdekning av verdenskriser – som blir enda verre av den ledsagende skravlingen og gravingen i sosiale medier – drevet mer enn halvparten av USAS befolkning til å spise, drikke eller røyke, ifølge en undersøkelse av helsetjenesteportalen Caredash.com. Seks prosent av kvinnene har lagt på seg nok til at de har måtte oppsøke, eller vurdert å oppsøke, lege angående det.

Stress og vektoppgang

«Spisevaner blir i stor grad påvirket av stress, engstelse og andre negative følelser, uansett hva som utløser dem – politikk, jobb eller personlige forhold», sier Steven Stosny, psykoterapeut i Darnestown, MD, som fant på 2016-uttrykket «election stress disorder» (valgstresslidelse) og nyligere «headline stress disorder» (overskriftsstresslidelse). For eksempel blir vi skremt av stadig eksponering for terrorisme, og klimaendringsadvarsler «lager en krigssonementalitet i hjernen din, der hver overskrift virker som et lite rakettangrep du håper ikke skal treffe deg», sier Stosny.

Det er ikke uvanlig å legge på seg som svar på livets store psykiske belastninger, noe enkelte forskere kaller «vektsjokk», enten sjokket er av personlig eller global art. (Tyskere kaller vektoppgang som kommer av følelsesmessig overspising, kummerspeck – direkte oversatt «sorgbacon».) Bare det å tenke på en stressende hendelse du har opplevd, får deg til å forbrenne 104 færre kalorier – tilsvarende cirka 5 kilo per år —ifølge en studie i Biological Psychiatry.

En av synderne er hormoner, sier Fatima Cody Stanford, lege som er spesialisert på fedme ved Massachusetts

General Hospital and Harvard Medical School i Boston. «Når du er opprørt, stiger nivåene av stresshormonet kortisol og forårsaker sug etter søte eller fete matvarer.» En slik trang er en tilbakevending til forhistoriske tider, da vi ville dynge opp med kalorier i påvente av sult. Når du friker ut av hendelser nå, tenker kroppen: Noe jeg bryr meg om står på spill, og det tvinger deg til å spise», sier Rebecca Scritchfield, ernæringsfysiolog i Washington, D.C. Du har lett for å velge trøstemat som tunge pastaretter eller wienerbrød, fordi karbohydrater fungerer som anti-engstelsesdop, sier hun, og «stimulerer kroppen til å produsere lykkestoffet serotonin.»

Ingen hvile for de bekymrede

En vane med sosiale medier kan også gjøre at du mister søvn, en annen vei til ekstra kilo. Når du ikke får nok søvn, frigir kroppen ghrelin, «mat meg!»-hormonet, sier Scritchfield. Skrolling sent om kvelden forverrer problemet: Overskriftene kan få blodet til å koke, og det blå lyset fra skjermen påvirker hvor mye og hvor godt du sover. 39 år gamle Christine Knapp fra Los Angeles, legger skylden for sin jojo-vekt på dårlige kveldsritualer. «Jeg ser på nyhetene på Twitter mens jeg tankeløst gumler på noe, og plutselig har det gått en time. Jeg kryper til køys og får ikke sove, og så våkner jeg av mareritt.» Hun har lagt på seg igjen nesten tre av de fem og en halv kiloene hun hadde gått ned i 2016.

Søvnmangel hemmer også ditt kraftigste våpen i kampen mot stress: trening. Ikke bare stimulerer fysisk aktivitet endorfiner, den gir også drivstoff til følelsesmessig tilpasningsevne. «Når du trener hardt», sier Scritchfield, «sier hjernen ofte: ‘Jeg vil slutte.’ Men hvis du presser deg gjennom de pushupene eller de siste fem minuttene av en løpetur, er det som styrketrening for hjernen. Det bygger viljefasthet.» Så neste gang du står overfor en følelsesmessig utfordring og du vil spise et kakestykke, innser du: Vet du hva? Jeg er sterkere enn som så. Og det er du.