Krig mot terror: Mossad sporer opp de ansvarlige for drapene i München i 1972.
Verden var i sjokk da den palestinske terrorgruppen Svart september drepte 11 israelske idrettsutøvere under OL i München i 1972. Israel ville ha hevn og iverksatte snikmordkampanjen «Operasjon Guds Vrede» i all hemmelighet. Jakten på terroristene var i g
Verdens øyne er rettet mot de to Bell militaerhelikoptrene, som sent om kvelden den 5. september 1972 naermer seg militaerbasen Fürstenfeldbruck i utkanten av München. Om bord er åtte palestinske terrorister og deres ni israelske gisler.
Tidlig om morgenen samme dag har palestinere fra terroristgruppen Svart september sneket seg inn i den israelske leiren midt under De olympiske leker. To israelske utøvere som prøver å forsvare kameratene sine blir drept med maskinpistolsalver.
Nå lander terroristene med de gjenlevende gislene. De ni israelerne er bundet og sitter i baksetene på helikoptrene
Med bange anelser betrakter Zvi Zamir helikoptrene. Den 47 år gamle israeleren er sjef for etterretningstjenesten Mossad. Da nyheten om gisseldramaet ble kjent, hastet han fra Tel Aviv til München. I løpet av dagen har Zamir deltatt i forhandlingene med terroristene; de krever 234 palestinske fanger løslatt fra israelske fengsler. I tillegg vil de ha et fly stilt til rådighet så de kan slippe unna. Dersom ikke kravene blir oppfylt, vil terroristene henrette gislene.
Av prinsipp forhandler ikke Israel med terrorister, så situasjonen er uløst da helikoptrenes rotorer stopper og to av terroristene går over til en Boeing 727 som står parkert på rullebanen. Passasjerflyet skal vise at tyskerne er imøtekommende – i virkeligheten har myndig hetene forberedt et bakholdsangrep.
Som sjef for Mossad har Zamir erfaring med terrorister, men i München må han finne seg i å vaere tilskuer til dramaet. Tyskerne vil selv håndtere situasjonen, noe Zamir føler seg alt annet enn trygg på. Han tror nesten ikke sine egne øyne når han oppdager at tyskerne ikke har sørget for lys mot helikoptrene slik at skarpskytterne kan sikte ordentlig!
Klokken 22.40 runger de første skuddene ut over flyplassen. To tyske skarpskyttere har åpnet ild mot terroristene. En palestiner faller mot bakken, men mørket gjør at de andre terroristene nå kan søke dekning under helikoptrene. Skuddsalvene hagler fram og tilbake og gjør rullebanen om til et inferno.
Palestinerne skyter med sine AK47gevaerer mot bygningene der tyskerne gjemmer seg. Håndgranater flyr gjennom luften, og de tyske skarpskytterne skyter i blinde mot helikoptrene, der det fremdeles sitter skrekkslagne gisler.
Etter fem kvarters ildkamp uten resultat sender tyskerne inn kamptropper, støttet av seks panservogner. Terroristene innser at de ikke har flere muligheter. En av dem kaster en håndgranat inn i helikopteret med fire gisler. Maskinen eksploderer, og i lyset fra flammene retter to palestinere våpnene sine mot det andre helikopteret.
Mossadsjefen Zamir har sjokkert fulgt begivenhetene på avstand. De tyske styrkene har nå drept fem terrorister og tatt tre til fange, og Zamir løper ut på den røykfylte rullebanen og bort til det første brennende helikopteret. Med ham er kollegaen Victor Cohen:
«Dørene var åpne, og jeg så et redselsfullt syn. Det var ingen bevegelser, ikke et stønn eller anstrengt pusting. Blodet fløt ut av helikopteret og samlet seg i dammer på asfalten. Vi var omgitt av total stillhet,» forklarte han.
Tragedien var et faktum – og ingen var i tvil om at de tyske myndighetene hadde håndtert gisseltakingen ekstremt amatørmessig. Mens tyskerne like etter løslot de tre overlevende terroristene i en gisselutveksling, gjorde israelerne seg klare til å ta affaere. En altødeleggende hevn ventet. Først når bakmennene bak Münchenmassakren lå døde i sitt eget blod ville Israel innstille jakten, som ble kalt «Operasjon Guds Vrede».
Statsministeren sverger hevn
To dager etter massakren kom kistene med ofrene til Israel. I alt 11 OLdeltakere hadde mistet livet som følge av Svart septembers terroraksjon. Angrepet var høydepunktet i et år med flere palestinske angrep på jøder – flykapringer, brevbomber og likvidering av diplomater. Palestinerne var åpenbart blitt stadig dristigere og hadde utvidet operasjonsområdet slik at aksjonene nå også fant sted i Europa:
«Vi har ikke annet valg enn å ramme terroristorganisasjonene over alt hvor vi kan nå dem,» erklaerte Israels karismatiske statsminister Golda Meir da hun talte i nasjonalforsamlingen Knesset en uke etter tragedien. Golda Meir ville ikke gå forsiktig til verks – spesielt ikke overfor dem som hadde ansvaret for Münchenmassakren:
«Jeg har besluttet å jage hver og en av dem. Ikke én av de involverte vil gå rundt på denne jord saerlig mye lenger. Vi vil jage dem til det siste!»
Statsministeren avslørte ikke hvordan hevnen skulle gjennomføres – det måtte forbli topphemmelig. Mange av de mistenkte palestinerne oppholdt seg nemlig i Europa, noe som innebar at israelerne måtte drepe antatte terrorister hos sine egne allierte. Derfor måtte ingen spor koble Israel og Mossad til likvideringene. I dypeste hemmelighet opprettet Golda Meir og hennes naermeste rådgivere i
«Blodet fløt ut av helikopteret og samlet seg i dammer på asfalten».
Victor Cohen, agent for israelske Shin Bet.