Kunstmaler drepte «Den røde prins»
Gang på gang unnslapp «Den røde prins» israelernes attentatforsøk. Først etter syv års jakt lyktes det omsider Mossad å eliminere mål nummer én. Men prisen var høy.
Etter fem mislykkede forsøk på å likvidere Ali Hassan Salameh – kjent som «Den røde prins» – kom Mossad til slutt i mål i 1979. Etter fiaskoen i Lillehammer seks år tidligere hadde «Operasjon Guds Vrede» vaert stilt i bero, men i 1978 ble jakten på de ansvarlige for Münchenmassakren tatt opp igjen. I mellomtiden hadde Mossad skiftet taktikk; etterretningstjenesten gikk nå i større grad inn for å infiltrere fienden ved å bruke sivilister og vervede overløpere i stedet for agenter.
En av disse nye agentene var en kvinne som kun var kjent under dekknavnet Erika Chambers. Offisielt var hun kommet til Beirut som medarbeider i en veldedighetsorganisasjon som jobbet med palestinske flyktninger. I den forbindelse hadde hun møtt Salameh, som hadde tatt henne med på forskjellige arrangementer.
Chambers laerte seg Salamehs daglige rutiner og leide en leilighet i Beirut i naerheten av hans bopel. Den 22. januar 1979 satt hun, som så ofte før, på balkongen og malte. Men i virkeligheten ventet hun på at to Chevroleter – den ene med Salameh selv, den andre med livvaktene hans – skulle kjøre forbi.
Nede på gaten sto Erika Chambers’ røde folkevogn parkert med 100 kilo sprengstoff. Da Salameh passerte, detonerte hun – eller muligens en annen agent – den kraftige bomben. Salameh og fire av livvaktene hans ble drept. Mossads mål nummer én var eliminert, men prisen ble høy: Fire sivile ble drept og 18 ble såret.