Geniet tok også feil
Galileo Galilei fyrte også av enkelte vitenskapelige feilskudd i sin karriere. Kometer og tidevann hadde han f.eks. ikke styr på.
Høsten 1618 gled hele tre kometer over himmelen uten at Galilei så noen grunn til å studere disse i teleskopet sitt. Riktignok var han syk og sengeliggende på denne tiden, men hans manglende interesse var likevel bemerkelsesverdig – ikke minst tatt i betraktning at kometene var de første som viste seg siden teleskopet ble oppfunnet i 1609. Saken var at Galilei ikke interesserte seg noe saerlig for kometer.
Til tross for at den danske astronomen Tycho Brahe noen år tidligere hadde studert en komet med det blotte øye og slått fast at den var lenger vekk enn månen, mente Galilei at kometer var enkle lysfenomener innenfor jordens atmosfaere. Kometer var ikke himmellegemer, og å forsøke å måle avstanden til en av dem ville vaere en like håpløs oppgave som å prøve å fange en regnbue, mente Galilei.
I dag vet vi at kometer er rester fra da solsystemet ble dannet for 4,6 milliarder år siden. De er en form for dypfrosne tidskapsler og inneholder “urstoffet” som planetene den gangen ble dannet av.
Heller ikke tidevannets årsaker fikk Galilei helt fatt i. Mot slutten av 1500-tallet var han passasjer i en av de mange prammene som brakte drikkevann inn til Venezia. Vannet som skvulpet ved hver bevegelse fanget oppmerksomheten hans, og det slo vitenskapsmannen at fenomenene flo og fjaere måtte vaere et resultat av jordens rotasjon.
I verket “Avhandling om tidevannet” utviklet Galilei denne teorien videre, men den viste seg å vaere feil. Tidevannet skyldes månens tiltrekningskraft. Isaac Newton, som ble født i Galileis dødsår 1642, beskrev massetiltrekning i 1687 da han formulerte gravitasjonsloven.